Vil starte to muslimske grunnskoler
To stiftelser har søkt Utdanningsdirektoratet om å starte muslimske grunnskoler i Oslo fra neste høst. Skolene vil bli vurdert etter den nye friskoleloven.
Seven Minds for Future og Den muslimske grunnskole er to av totalt 42 søkere som ønsker å starte nye privatskoler fra høsten 2016, viser en oversikt fra Utdanningsdirektoratet.
I 2014 sa Kunnskapsdepartementet nei til en muslimsk grunnskole i Oslo som Utdanningsdirektoratet tidligere hadde godkjent. Årsaken var at departementet mente at søkeren Mødre for muslimsk grunnskole hadde klare forbindelseslinjer til den muslimske grunnskolen Urtehagen, som ble lagt ned etter mye uro og konflikt.
Totalt 550 elever
* Mens det finnes omtrent 100 kristne grunnskoler i Norge, finnes det i dag ingen muslimske grunnskoler.
* Seven Minds for Future tar sikte på å tilby 350 elever fra 1 til 10. trinn skoleplass.
* Stiftelsen ble opprettet i mars.
* Formålet til stiftelsen er «å fremme forståelse blant innbyggere og bidra gjennom ulike aktiviteter i forskjellige arenaer for samfunnsutvikling».
* Navnet er inspirert av den amerikanske psykologen Howard Gardner, som har utviklet en læringsteori som tar utgangspunkt i at mennesker har minst sju ulike evner.
* Stiftelsen Den muslimske grunnskole ble opprettet i mars, og formålet er «å opprette og drive en privat grunnskole på religiøs (muslimsk) grunnlag i Oslo.»
* Skolen skal ha 200 elever fra 1. til 10. trinn.
* Daglig leder Siri Helene Derouiche er utdannet lærer og har i mange år arbeidet som lærer ved Vahl skole.
* Styrelederen i stiftelsen er Mehdi Mohammad Tadayoun. Han er også styreleder i moskeen Det Norske Imamali Senter.
* Nestleder Mian Tayyib er tidligere viseimam ved Islamic Cultural Centre.
Daglig leder Siri Helene Derouiche i stiftelsen Den muslimske grunnskole understreker at skolen ikke har noen forbindelse med Mødre for muslimsk grunnskole.
– Vi er en ny, ideell stiftelse og har ingen sammenheng med den tidligere søkeren, sier Derouiche til Kommunal-Rapport.no.
Nytt krav om integrering
Søknadene vil bli vurdert etter den nye friskoleloven som Stortinget vedtok i juni. Den nye loven gir fortsatt Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet mulighet til å bruke skjønn når de skal bestemme hvilke skoler som skal bli godkjent.
I loven heter det at «Ein skole skal ikkje få godkjenning dersom etableringa vil medføre negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet, eller andre særlige grunner tilsier at skolen ikkje bør godkjennast».
I forarbeidene til den nye loven er det angitt hvilke særlige grunner som kan ha betydning for godkjenningen, og her er det et nytt moment om integrering som kan bli avgjørende for de muslimske søkerne.
Myndighetene kan si nei til en muslimsk skole hvis de mener at skolen hemmer integrering. Ledelsen i Den muslimske grunnskolen mener at skolen vil ha en positiv integreringseffekt.
– Skolen vil fremme en økt følelse av likeverd, redusere bruken av koranskoler etter skoletid og føre til at færre muslimske innvandrerbarn blir sent til opprinnelseslandet, heter det i søknaden.
– Skal ikke diskrimineres
Derouiche håper skolen vil kunne gjøre det lettere for muslimske foreldre å bli mer aktive og synlige.
– Det er en utfordring for den offentlige skolen at muslimske foreldre ikke er så aktive i debatter og aktiviteter. Norske muslimer er splittet i grupper med forskjellige språk og kultur. Man må pushe litt på for å få mer aktivitet, sier hun.
– Frykter du at skolen skal kunne få avslag fordi den kan motvirke at elevene blir kjent med det norske samfunnet?
– Vi får se. Muslimer kom jo ikke til Norge i går. Elevene vil ha besteforeldre som flyttet til landet. Muslimske foreldre bør ha mulighet til å velge skole for sine barn på samme måte som kristne foreldre. Myndighetene må sikre at de som søker om privat grunnskole på religiøst grunnlag ikke blir utsatt for diskriminering, sier hun.
– Hindre radikalisering
Også Seven Minds for Future mener at en muslimsk grunnskole vil kunne føre til økt integrering.
I søknaden heter det:
– Vi vil vektlegge at elevene er den de er, og at vi alle har en plass i samfunnet i Norge. Vi håper å kunne vise at selv om vi snakker ulike språk, er det bare ett språk som teller mest på skolen vår. Nemlig det norske. Språkopplæring er det beste midlet mot isolering, mot konflikter og mot radikalising.
I søknaden heter det at islam skal være basis for opplæringen. Barn med annen tilhørighet enn islam kan tilbys tros- og livssynsundervisning i samsvar med foreldrenes ønsker.