Den pågående streiken berører 13 kommuner og 9 fylkeskommuner.

Den pågående streiken berører 13 kommuner og 9 fylkeskommuner.

Foto: Fredrik Hagen / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Unio sa nei til løsningsforslag – 7.390 tas ut i streik

Fem timer på overtid ble det klart at meklingen mellom Unio og KS ikke førte fram. Det betyr streik for 7.390 lærere og helsearbeidere landet over.

Saken oppdateres.

LO kommune, YS kommune og Akademikerne kom på sin side til enighet om en ramme på 2,8 prosent, som gir ansatte et lønnstillegg på mellom 10.000 og 22.000 kroner.

– Lønnstilbudet som lå i skissen fra mekler var altfor dårlig, og avstanden mellom oss og KS var for stor. Det mangler både helsepersonell og lærere i kommunesektoren. Vi må erkjenne at KS som arbeidsgiver ikke klarer å løse dette store samfunnsproblemet, sier forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune i en pressemelding.

Streiken berører 13 kommuner og 9 fylkeskommuner, opplyser Unio.

Følgende kommuner rammes i første omgang av Unios uttak:

Alta, Bærum, Bergen, Bodø, Haugesund, Kristiansand, Trondheim, Stavanger, Levanger, Ringsaker, Sunnfjord, Tønsberg og Ålesund.

Handal sier at streikeuttaket ikke skal ramme koronahåndteringen. Alle som jobber med testing, smittesporing og vaksinering er unntatt streik, skriver NRK.

– Det er selvfølgelig ekstra vanskelig å streike i en pandemi. Til vanlig rammer streik en tredjepart dessverre, og i dette tilfellet kan det være ekstra vanskelig fordi det er en pandemi, sier Handal.

Nærmere 180 barne-, ungdoms- og videregående skoler rammes av streiken. I tillegg omfattes også rundt 35 barnehager av streiken. Nøyaktig hvor mange elever og barnehagebarn som omfattes, er ukjent.

I Ålesund omfattes sju ungdomsskoler og seks videregående skoler av streiken.

Det er beklagelig at streik må brukes som virkemiddel, men arbeidergiver har ansvaret, sier leder Ina Margrethe Enoksen i utdanningsforbundet i Ålesund.

– Jeg tror streikeviljen ikke har vært så stor som den er nå på veldig mange år. Folk er veldig klar. Det er en stor kampvilje, og medlemmene våre har sagt veldig tydelig ifra. Vi er veldig klar, sier hun til NRK.

I Bergen er det først og fremst skoler som rammes av streiken. Om lag 9.000 skoleelever berøres, opplyser kommunen i en pressemelding.

– Vi anbefaler elever og foresatte å gå inn på nettsidene til den enkelte skole for å få oppdatert informasjon, sier kommunikasjonsdirektør Eva Hille.

Se hele uttakslisten her:

KS: Umulige krav

– KS er glad for en løsning som sikrer kjøpekraften for kommunalt ansatte. Unio takket nei til dette, og velger å gå til streik i en krevende situasjon for landet. Deres krav var umulige å innfri, sier forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø i en uttalelse.

Han legger til at Unios krav var umulig å innfri. – Kommuner og fylkeskommuner har ikke mulighet til å øke lønningene langt ut over de fastsatte rammene, sier Gangsø.

Gangsø er fornøyd med KS og de andre partene er blitt enige om en avtale.

– Kravene har vært høye, og spriket mellom de ulike partene stort. Organisasjonene har villet bruke pengene på veldig ulik måte. Vi har fra KS strukket oss svært langt for å ta hensyn til det resultatet kommunalt ansatte fikk i fjor, sammenlignet med andre områder, og for å imøtekomme kravene om å sikre kjøpekraften. Jeg vil rette en stor takk til ansvarlige forhandlere på alle sider, og ikke minst til meklerne for godt og viktig arbeid, sier Gangsø.

Han mener KS har vært opptatt av å finne en løsning som imøtekommer prioriteringene fra de ulike sammenslutningene, og samtidig ta vare på helheten.

– Vi har nå en avtale for over 60 prosent av de ansatte i kommunesektoren. Det er vi glade for. Så må vi bare konstatere at Unio valgte å gå i konflikt. Ikke minst er det beklagelig at en streik vil gå ut over pasienter og innbyggere i en allerede krevende situasjon for landet, sier Gangsø.

Avtalen, med en ramme på 2,8 prosent, vil gi ansatte et lønnstillegg på mellom 10.000 og 22.000 kroner. I tillegg er det lagt inn penger til en lokal pott på én prosent. De lokale forhandlingene kan blant annet benyttes til å beholde, utvikle og rekruttere, motivere til kompetanseutvikling og sikre likelønn.

LO fornøyd med profil

Mette Nord fra Fagforbundet, som ledet LO kommune, sier kravet var at kjøpekraften skulle opprettholdes for medlemmene og det kravet er innfridd

– Vi i LO Kommune hadde noen tydelige mål, og vi har fått et resultat i tråd med LOs tariffpolitikk, sier Mette Nord, LO Kommunes leder.

Hun er også fornøyd med at oppgjøret i kommunesektoren har sikret likelønn og har en god sosial profil.

– For LO Kommune har det også vært viktig at folk får uttelling for økt formell og uformell kompetanse og det er avtalt føringer for de lokale forhandlingene som vektlegger dette.

De lokale forhandlingene skal gjennomføres innen 15. oktober.

YS: Løser ikke utfordringene

Leder i YS Kommune, Delta-leder Lizzie Ruud Thorkildsen, sier løsningen sikrer medlemmenes kjøpekraft og tar igjen noe av etterslepet fra fjorårets oppgjør.

– Kommunalt ansatte har stått og står fortsatt i front i pandemien. Våre medlemmer utgjør ryggraden i kommunale tjenester. Uten dem stopper sektoren. Det ville vært helt urimelig at disse skulle gått ut av årets oppgjør med tapt kjøpekraft.

Hun mener likevel at oppgjøret ikke løser utfordringene i kommunal sektor.

– Sektoren står foran en stor rekrutteringsutfordring i årene som kommer. Lønn er helt avgjørende for å sikre at det fortsatt skal være attraktivt å jobbe i kommunene. Dette må KS og kommunene erkjenne, og legge opp sin lønnspolitikk deretter, sier hun.

– Dette er et spesielt år, som har gjort det vanskelig å få gjennomslag for det løftet som lærergruppen fortjener, sier leder for Akademikerne kommune, Tonje Leborg.

Lønnsoppgjøret i offentlig sektor

* LO, YS og NHO ble i april enig om en ramme for årets tariffoppgjør på 2,7 prosent. Ettersom anslått prisvekst er 2,8 prosent, utgjør dette en svak reallønnsnedgang.

* De fire fagforbundene LO, Unio, YS og Akademikerne brøt forhandlingene med staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og KS i slutten av april.

* Onsdag startet meklingen i lønnsoppgjøret for staten, kommunene og Oslo kommune, som er tre ulike tariffområder.

* KMD og KS har tilbudt en ramme på 2,7 prosent i tråd med rammen for frontfaget. Fagforbundene har imidlertid krevd reell reallønnsvekst.

* Kommuneoppgjøret omfatter om lag 435.000 ansatte i kommunene og fylkene. Lønnsforhandlingene i staten omfatter nærmere 170.000 ansatte, mens oppgjøret i Oslo kommune gjelder drøyt 43.000 ansatte.

* LO kommune, YS kommune og Akademikerne ble torsdag enige med KS om en ramme på 2,8 prosent, som gir ansatte et lønnstillegg på mellom 10.000 og 22.000 kroner.

* Meklingen førte ikke fram mellom Unio og KS. Dermed tar Unio ut 7.390 lærere og helsearbeidere i streik over hele landet.

* Torsdag morgen satt fremdeles partene i lønnsoppgjøret i staten og Oslo kommune i mekling på overtid hos Riksmekleren. Blir det ikke enighet her, kan over 5.000 ansatte tas ut i streik.