Bærum har ifølge ferske Kostra-tall nest størst disposisjonsfond i Kommune-Norge, etter Oslo. Her Bærum rådhus, sett fra Sandvikselva.

Bærum har ifølge ferske Kostra-tall nest størst disposisjonsfond i Kommune-Norge, etter Oslo. Her Bærum rådhus, sett fra Sandvikselva. 

Foto: Siri Anne Bjørnbakken/Bærum kommune
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Tapte 179 millioner på to måneder

Fra nyttår til mars sank verdien på Bærums disposisjonsfond med 179 millioner kroner. Siden har børsene stupt.

44,4 milliarder kroner var den bokførte verdien av kommunenes samlede disposisjonsfond ved årsskiftet. Det viser de foreløpige Kostra-tallene for 2019 (se tabell i bunnen av saken).

Siden har nyheter om børsras, kronekollaps og verditap preget økonominyhetene. Bærum, som ifølge Kostra-oversikten hadde nest mest i disposisjonsfond ved årsskiftet, har alene beregnet et papirtap på 179 millioner kroner i årets to første måneder.

– Bærum kommune følger utviklingen i fondet, men har en langsiktig strategi og det foretas per i dag ingen endring i forvaltningsstrategien. Tapet som nå kommer, er et papirtap som endres daglig, og som på kort sikt ikke påvirker kommuneøkonomien i Bærum, skriver Ove Myrvåg, direktør virksomhetsstyring og strategi, i en e-post til Kommunal Rapport.

Han opplyser at Bærums disposisjonsfond består av 60 prosent norske obligasjoner og 40 prosent utenlandske aksjer. Den utenlandske aksjeporteføljen er investert i globalt indeksfond forvaltet av KLP.

– Aksjeverdien i forvaltningsfondet var per årsskiftet 1.162 millioner og vil da variere med den globale aksjeutviklingen. Per utgangen av februar var aksjeverdien 983 millioner, skriver Myrvåg.

Har tapt 21 millioner

Økonomidirektør Torunn Nilsen i Sandnes skriver at kommunen så langt har hatt negativ avkastning på 21,5 prosent på sine aksjefond. Det tilsvarer et papirtap på 21 millioner kroner.

– Dette er slik det ser ut i dag. Men som kjent svinger børsen mye fra dag til dag. I fjor hadde vi en positiv avkastning på ca. 16 millioner. Vi har et kursreguleringsfond på 65 millioner som er «øremerket» til å dekke tap på våre langsiktige plasseringer. Urealiserte tap vil med andre bli ført mot fondet, og vil således ikke påvirke øvrig drift av kommunen, skriver Nilsen.

Økonomisjef Erna Lovise Varhaugvik i Aukra opplyser at kommunen ennå ikke har gjort beregninger av verditapet på disposisjonsfondet. 

Økonomisjef Rita Hidemstrædet i Ringsaker opplyser at kommunen ikke har investert i aksjefond eller lignende, og derfor ikke blir berørt av børsras. Ringsaker har sin likviditet stående i banken.

Eika: Hold hodet kaldt

KS' sjeføkonom Torbjørn Eika mener det klart er grunn til å bekymre seg for kommunenes økonomi. 

– Signalene fra Stortinget i dag om at kommunene skal bli kompensert for ekstrakostnaden som følge av pandemien, er viktig. Men det er opplagt grunn til å bekymre seg for kommunenes økonomi. Men nå er det viktig å få kontroll over smitten og helsesituasjonen, og sørge for at norsk økonomi ikke skal gå helt i frø, sier Eika.

Han sier at på kort sikt må den økonomiske aktiviteten holdes mest mulig oppe innen vanskelige rammer. Det, sammen med tiltak mot at livskraftige bedrifter går konkurs, vil bidra til at økonomien raskt kommer opp igjen når hverdagen er tilbake. 

– Å gi husholdningene en rimelig sikkerhet for egen økonomi er selvfølgelig også av største viktighet, både for velferden og norsk økonomi, sier Eika.

– Det som er helt åpenbart, er at kommunene må konsentrere seg om oppgavene sine, og ikke være så bekymret for økonomien på kort sikt. Keep calm and carry on, som det heter, sier Eika.