Forsker Anja Bredal ved NOVA, OsloMet har ledet ekspertgruppas arbeid
Forsker Anja Bredal ved NOVA, OsloMet har ledet ekspertgruppas arbeidFOTO: NOVA, Oslomet
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Rapport: Barn som tvinges utenlands, får for dårlig hjelp

En ekspertgruppe er sterkt kritisk til hvordan myndighetene stiller opp for barn og unge som sendes til utlandet mot sin vilje.

– Det er betydelig forvirring og uklarhet på dette området, mener leder av ekspertgruppen, Nova-forsker Anja Bredal.

Mandag overleverte hun rapporten «Det var ikke bare ferie» til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Høie kvitterte med et løfte om at regjeringen skal styrke arbeidet på feltet.

– Å bli sendt ut av landet mot sin vilje er svært alvorlig og kan få store konsekvenser for liv og helse. Vi vil øke innsatsen for å forebygge at dette skjer, sier han.

Lurer barna

Mellom 2016 og 2018 ble minst 415 barn etterlatt i utlandet mot sin vilje, viser en rapport fra Oslo Economics tidligere i år. Men mørketallene kan være store, og forskerne anslår at det kan dreie seg om mellom 600 og 1.400 barn, mest sannsynlig i overkant av 700.

Ifølge ekspertgruppen er det sammensatte årsaker til at barn og unge ufrivillig sendes til foreldrenes hjemland. Det kan handle om å gjenopprette familiens ære, tvangsekteskap, forhindre «fornorsking» og manglende tillit til offentlige institusjoner og hjelpeapparat.

Et fellestrekk er imidlertid at foreldrene ikke informerer den unge i beslutningen, eller lurer ham eller henne til å tro at familien bare skal på ferie.

– Konsentrasjonsleir

I rapporten er flere unge som har vært utsatt for ufrivillige utenlandsopphold intervjuet. Historiene de forteller, er tidvis sjokkerende.

– Det føltes om en konsentrasjonsleir eller noe. Jeg ble bundet fast og slått hele tiden, forteller en av dem.

De unges erfaringer varierer imidlertid mye. Noen ble innesperret på institusjon, andre ble utsatt for fysisk og psykisk vold, mens noen ikke har hatt slike opplevelser.

Men over halvparten av ungdommene sier at de sliter psykisk etter utenlandsoppholdet med blant annet hukommelsestap og søvnvansker.

Ekspertgruppa har også snakket med fagpersoner, familiemedlemmer og ulike deler av tjenesteapparatet.

Barnevernet hjalp til

Ifølge ekspertgruppa finnes det et sammensurium av ulike veiledere og rettspraksis på området, som det må ryddes opp i.

– Vi ser manglende kunnskap og misforståelser om gjeldende rett. Dette må gjennomgås nærmere, fastslår Bredal.

I flere saker der de unge har vært involvert i rus og kriminalitet, har barnevernet bidratt til å få dem ut av landet, blant annet ved å betale for flybilletter, skriver Aftenposten.

En fagperson ekspertgruppa har intervjuet, hevder at det kan ligge økonomiske motiver bak.

– Det var enorme besparelser for bydelene at disse ungdommene forsvant til utlandet ett år, versus at de måtte plasseres i dyre enetiltak. Det ble en pause for alle, fra problemet og utfordringene, sier han.

– Haster

Ekspertgruppen mener både utdanningsmyndighetene, barnevernet og politiet må få bedre kompetanse om hvordan slike saker skal håndteres. Barn og unge må informeres bedre om sine rettigheter, og etterlatte barn bør få en egen talsperson, er noen av anbefalingene.

– Det haster med å få på plass et tilbud. Dagens budskap om «ikke reis» er lite relevant for unge som ikke har en stemme, og må ikke bli en sovepute for hjelpeapparatet, mener Bredal.

– Flere har tatt en stor risiko ved å rømme hjem til Norge, understreker hun.

(©NTB)