Her fra Etterstad videregående skole i Oslo. Elever får undervisning på kjøkkenet på restaurant- og matfag.

Her fra Etterstad videregående skole i Oslo. Elever får undervisning på kjøkkenet på restaurant- og matfag. 

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Nå kan alle videregåendeelever få rett til å fullføre utdanningen

I dag er hovedregelen at videregåendeelever skal fullføre skolen innen tre år. I den nye Fullføringsreformen foreslår regjeringen å fjerne tidsbegrensningen.

– Med utvidet rett til videregående vil fylkeskommunene og skolene få bedre muligheter til å ta et større ansvar for de elevene som ikke lykkes med å bestå ett eller flere fag på første forsøk, men også til å lage bedre tilpassede opplæringsløp fra starten av, sier kunnskapsminister Guri Melby (V) i en pressemelding.

Klokken 12 fredag legger hun fram den nye Fullføringsreformen sammen med statsminister Erna Solberg (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Ifølge Statistisk sentralbyrå mister inntil 5.500 elever retten til offentlig finansiert videregående opplæring hvert år.

I dag må mange av disse elevene melde seg opp til privatisteksamen. Nå vil de isteden ha rett til mer opplæring i fagene de har strøket i, slik alle som begynner i videregående opplæring, får studie- eller yrkeskompetanse.

I den nye skolereformen er målet at flere fullfører og består videregående opplæring.

– Med denne reformen gjennomfører vi de største endringene av videregående opplæring siden Reform-94. Vi går bort fra A4-tankegangen om at alle elever skal passe inn i én modell og kommer med endringer hvor skolen skal tilpasse seg eleven, sier Melby.

Regjeringen foreslår blant annet også å innføre rett til læreplass eller et likeverdig tilbud, å gjøre det lettere å gi elever som trenger det et tilrettelagt løp, ta ned antall fellesfag og innføre et nytt fag om demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte.

(©NTB)