Det kan være tøft å være enslig forsørger i Norge, særlig i byene. Det viser en ny analyse.

Det kan være tøft å være enslig forsørger i Norge, særlig i byene. Det viser en ny analyse. 

Illustrasjonsfoto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Kun 42 prosent av enslige forsørgere har råd til egen bolig

Enslige forsørgere har større problemer med å finansiere egen bolig enn par med barn. De er overrepresentert blant dem som søker startlån i Husbanken, viser ny rapport.

Oslo Economics har på oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet analysert enslige forsørgeres muligheter til å skaffe seg egnet bolig i dagens boligmarked.

Enslige forsørgere leier i større grad bolig, opplever boutgiftene som mer belastende enn befolkningen for øvrig og har i mindre grad muligheter til å finansiere kjøp av bolig, slår forskerne fast. 

Høy andel trangbodde

Forskerne anslår at i gjennomsnitt 42 prosent av enslige forsørgere har mulighet til å finansiere kjøp av en egnet bolig i egen kommune eller bydel. Det samme tallet for par med barn er 45 prosent, men da er det regnet inn at de trenger større plass enn enslige forsørgere.

Enslige forsørgere med innvandrerbakgrunn skiller seg særlig negativt ut. Særlig blant enslige forsørgere med innvandrerbakgrunn som leier bolig i de største byene, er en høy andel trangbodde. 

Enslige forsørgere er videre overrepresentert blant søkere om Husbankens startlån, og dem som får tilslag.

Om lag 110.000 husstander i Norge er enslige forsørgere hvor yngste barn er under 18 år, ifølge SSB.

Dette kan gjøres

Mulige tiltak for å styrke enslige forsørgeres finansieringsmuligheter:

1. Individuell vurdering av betjeningsevnen for enslige forsørgere.

2. Tydeliggjøring av hvordan kravet til betjeningsevne skal vurderes og beregnes i private banker og ved vurderingen av startlån.

3. Bedre utnyttelse av analyser utført av private banker i vurderingene til kommunene av startlånssøknader.

4. Bedre informasjon om muligheten for å søke startlån både fra kommunene og bevissthet blant rådgivere i de private bankene om alternativet.

5. Kommunene bør veilede slik at forsørgeren søker om andre relevante støtteordninger, for eksempel støtteordninger rettet mot barn som redusert betaling i barnehage, aktivitetskort o.l.

6. Økt fokus på muligheten for leie-til-eie-løsninger der den økonomiske situasjonen tilsier det. Leie kan være et godt alternativ til å eie i enkelte faser, for eksempel for enslige forsørgere med barn under skolealder, jf. Husbankens leie til eie-ordning.

7. Kommunene kan som plan- og bygningsmyndighet bidra til at flere utbyggingsprosjekter bygges med fokus på lavere kostnader og lavere salgspris.