En del kommuner kan ha blitt fristet av lav rente på kortsiktig lånefinansiering. Men nå må de betale prisen i form av at det blir vanskeligere å refinansiere lånene, sier Lars-Erik Borge, som er økonomiprofessor ved NTNU. Foto: Arkivfoto Ole Petter Pedersen

En del kommuner kan ha blitt fristet av lav rente på kortsiktig lånefinansiering. Men nå må de betale prisen i form av at det blir vanskeligere å refinansiere lånene, sier Lars-Erik Borge, som er økonomiprofessor ved NTNU. Foto: Arkivfoto Ole Petter Pedersen

Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Korona-tiltak: – Belønner kommuner som har tatt risiko

Norske kommuner får tilgang på mer lån. Ulempen ved slik ekstraordinær kapitaltilførsel er at det belønner kommuner og fylkeskommuner som har tatt unødvendig høy risiko, sier økonomiprofessor Lars-Erik Borge ved NTNU. 

Kredittmarkedene skjelver. En konsekvens av korona-krisen har vært at tilgangen på kreditt i kapitalmarkedene har skrumpet inn.

KS sendte i forrige uke et brev til Finansdepartementet der de ba regjeringen om å øke egenkapitalen til Kommunalbanken, slik at banken kan tilby mer utlån også rettet mot de kommunene og fylkeskommunene som har behov for å refinansiere sine lån i markedet.

Regjeringen har foreslått å gi mer kapital til Kommunalbanken for å avhjelpe situasjonen.

Kapitaltilførselen til Kommunalbanken gir grunnlag for 25 milliarder kroner i ekstra utlån til kommuner og fylkeskommuner.

– Det vil avhjelpe utfordringene i kommunene som ellers ville hatt vanskelig for å refinansiere lånene sine, i hvert fall fram mot sommeren. Ulempen ved slik ekstraordinær kapitaltilførsel er at det belønner kommuner og fylkeskommuner som har tatt unødvendig høy re-finansierings-risiko, sier Lars-Erik Borge, som er økonomiprofessor ved NTNU.

– Kapitalmarkedene tørket også inn under finanskrisen i 2008–2009. Det er litt bekymringsfullt at enkelte kommuner ikke har tatt lærdom av denne erfaringen, påpeker Borge.

– Gjør kommuner mer robust

– Kommuner med høy gjeld og høy grad av kortsiktig lånefinansiering er avhengig av stadig fornyelse av lånene sine. De vil være mer sårbare når kapitalmarkedene tørker inn, sier økonomiprofessor Lars Erik Borge.

Han påpeker at mer langsiktig finansiering vil redusere re-finansierings-risikoen og gjøre kommunenes økonomi mer robust overfor inntørking av kapitalmarkedene.

– En del kommuner kan ha blitt fristet av lav rente på kortsiktig lånefinansiering. Men nå må de betale prisen i form av at det blir vanskeligere å refinansiere lånene. Kommuner og fylkeskommuner som ønsker å begrense re-finansierings-risiko bør velge langsiktig finansiering, sier Borge til Kommunal Rapport.

Øker egenkapital til Kommunalbanken

– Det er ikke et spørsmål om å belønne enkeltkommuner, men det er et av flere tiltak for å holde samfunns-hjulene i gang, sier Nikolai Astrup, Kommunal- og modernisering-minister. 


Foto: Magnus Knutsen Bjørke

– Det er ikke et spørsmål om å belønne enkeltkommuner, men det er et av flere tiltak for å holde samfunns-hjulene i gang, sier Nikolai Astrup, Kommunal- og modernisering-minister. 


Foto: Magnus Knutsen Bjørke

Mange kommuner har problemer med å få refinansiert lån som snart forfaller. Dette skyldes uroen i finansmarkedene som følge av pandemien, skriver regjeringen i pressemeldingen om tiltaket. 

– For at Kommunalbanken skal evne å gi lån, øker regjeringen bankens egenkapital med 750 millioner, sier kommunalminister Nikolai Astrup i pressemeldingen til Kommunaldepartementet.

Fram til juni forfaller verdipapirer utstedt av kommunene på om lag 37 milliarder kroner.

– Regjeringen legger nå til rette for at Kommunalbanken kan overta refinansieringen av en stor del av kommunenes gjeld. Slik kan de hjelpe kommunene med å håndtere gjeldsforpliktelsene i tide, samtidig som uroen i kapitalmarkedet ikke forsterkes ytterligere, sier Astrup.

– Tiltak for å holde samfunns-hjulene i gang, svarer Kommunal-og modernisering-minister Nikolai Astrup.

Kommunal Rapport har bedt Kommunal-og modernisering-minister Nikolai Astrup kommentere innspillene fra økonomiprofessor Borge.

– Hva tenker departementet om at man «belønner kommunal risikoatferd»?

– Det er ikke opplagt at staten skal hjelpe enkeltkommuner som har tatt stor risiko ved å ta kortsikte lån. Vi har i denne krevende situasjonen veid ulike hensyn mot hverandre, og har valgt å hjelpe til for å få kapitalmarkedet til å fungere. Regjeringen tilrettelegger for at Kommunalbanken kan refinansiere store deler av kommunenes kortsikte gjeld. Slik kan de hjelpe kommunene med å håndtere sine forplikter, samtidig som uroen i kapitalmarkedet ikke forsterkes ytterligere. Det er ikke et spørsmål om å belønne enkeltkommuner, men det er et av flere tiltak for å holde samfunns-hjulene i gang, sier Astrup.

Hvordan skal man eventuelt forhindre at det blir konsekvensen?

– Regjeringen har vært opptatt av at kommunene ikke skal ta for høy risiko når de tar opp lån med kort løpetid. Etter en kraftig vekst i slike kortsiktige lån i 2014 og 2015, endret vi fra 2017 finansforskriften for kommuner og fylkeskommuner. Vi tydeliggjorde da ansvaret kommunestyret og administrasjonen har når de benytter dette lånemarkedet. Den slår blant annet fast at kommuner og fylkeskommuner ikke skal ta vesentlig finansiell risiko. Når kommunene først gjør dette skal de ha vurdert risikoen først.

Les også: Slik fordeles skjønnsmidlene

Store bevegelser

Kombinasjonen av kommuner som ikke har noe annet valg enn å refinansiere, fond som må selge, og banker som reduserer risiko gjør at markeds-bevegelsene øker, sier Ronny Junge-Larsen, leder av Danske Bank Markets.

Kombinasjonen av kommuner som ikke har noe annet valg enn å refinansiere, fond som må selge, og banker som reduserer risiko gjør at markeds-bevegelsene øker, sier Ronny Junge-Larsen, leder av Danske Bank Markets.

Foto: Danske Bank

Det har de siste ukene vært store bevegelser i kredittmarkedet. 

– Da korona-krisen for fullt slo inn i markedet, har enkelte kommuner opplevd å måtte endre sine prosedyrer med anbud på refinansiering, til mer direkte dialog mot hver enkelt motpart. De har da både fått gjennomført re-finansieringer og nye låneopptak i markedet. Det er nok ingen i markedet med bekymringer for at kommunene ikke skal overholde forpliktelsene på sin gjeld, men mindre likviditet i markedet gjør at marginene på kommuner øker på lik linje som for andre solide låntagere. Ofte er det også slik at fond velger å selge kommunepapirer, fordi det gir deres porteføljer minst tap, sier Ronny Junge-Larsen, leder av Danske Bank Markets Norge.

Han påpeker at enkelte kommuner i større grad bør finansiere seg lengre, for å sikre seg mot svingende markeder.

– Mens andre låntakere i markedet normalt har store likviditets-buffere og kan forskyve på sine refinansieringer, så har mange kommuner ingen buffer, og må refinansiere uavhengig av markeds-forfall, sier Junge-Larsen.

Han utdyper:

– Å ha store forfall mitt i de verste periodene kan være svært krevende. Det vil derfor være anbefalt å ha en kombinasjon av flere lånekilder og løpetider. Kombinasjonen av kommuner som ikke har noe annet valg enn å refinansiere, fond som må selge, og banker som reduserer risiko gjør at markeds-bevegelsene øker, sier Junge-Larsen.

– På hvilken måte kan økt egenkapital til Kommunalbanken avhjelpe situasjonen?

– Tiltaket vil sannsynligvis styrke Kommunalbankens evne til å gi utlån. Finansielle institusjoner av en viss størrelse vil ha flere finansieringskilder i det globale markedet, så tilgangen på kapital styres av både nasjonale men også internasjonale forhold.

– Hvor sårbare er norske kommuner – dersom denne krisen forverres og forlenges?

– Slik vi ser på norske kommuner har de en implisitt garanti av staten. Vår erfaring tilsier at det vil igangsettes flere tiltak via offentlig sektor hvor da kommunene vil bli en viktig aktør i å få økonomien på fote igjen, når dagens tiltak trappes ned og gjenoppbyggingen blir satt i gang. Dagens situasjon har igjen vist viktigheten av en spredning av finansieringskilder fra korte sertifikater, obligasjoner i forskjellige løpetider og statlige institusjoner. Enkelte kommuner bør nok i større grad finansiere seg lengre, for å sikre seg mot volatile markeder. De bør i den grad det er mulig innenfor sine retningslinjer også i større grad kunne se an markedet og finansiere seg lengre når markedet for det er riktig.

Høye kredittpåslag

Pål Ringholm, analysesjef for kredittobligasjoner i SpareBank 1 Markets, forteller at det fortsatt svært høye kredittpåslag for kommuner, men det har lettet noe siste uken.

– Det har vært en likviditets-skvis, også for kommuner, men det er ingen kommunekrise. Det er en bedrifts-krise. Der alle har jaget etter kontanter, og det har på virket også prisingen i kommunemarkedet, sier Ringholm.

– Selve renten er som kjent blitt kraftig redusert. Og i sum – det er ikke kommuner jeg er mest bekymret for. De må bare sørge nå for å låne lengre penger for å slippe å være avhengig og utsatt for en uro som kan vare lengre, utdyper han.

Kommunalbanken står for rundt 60 prosent av utlån til norske kommuner, og normalt da også 60 prosent av finansieringen av kommunenes gjeldsvekst. Dette gjelder både direkte lån og via obligasjons- og sertifikatmarkedet.

– Om kapitaløkningen fører til at Kommunalbanken tar sin del av kommunenes utlånsvekst igjen, kan det bidra til lavere kredittpåslag på norske kommuneobligasjoner framover, sier Ole Einar Stokstad, som er sjef i kredittanalyse DNB.

KS er fornøyd med tiltaket

KS er fornøyd med at Kommunalbanken er blitt oppkapitalisert.

– KS er fornøyd med at regjeringen har fulgt opp det KS og kommunesektoren har bedt om nemlig å styrke egenkapitalen i Kommunalbanken. Kommunalbanken vil da kunne refinansiere en betydelig del av kommunegjelden som forfaller mot sommeren, og dette gir trygghet for kommuner som skal gjennomføre låneopptak/refinansiering de nærmeste månedene. I tiden vi er inne i nå er det viktig at kommunene har denne tryggheten slik at alle investeringer kan gjennomføres som planlagt, sier Rune Bye, avdelingsdirektør for økonomi.

Om kommentaren til Lars-Eik Borge om at risikoatferd belønnes, sier Bye følgende:

– Det aller viktigste nå er å sikre tilgang på kreditt. Det ville være uheldig hvis det ikke er tilbydere i markedet når kommunene skal ta opp lån.

Øker lånerammen også i KLP

Også KLP melder om stor etterspørsel etter lån.

–Vi har snakket med flere kommuner som er bekymret for om de vil få lån slik situasjonen er nå. Det er derfor vi stiller opp for kommunene som eier KLP med fem milliarder kroner mer i låneramme. Kommunene opplever nå økte kostnader som følge av tiltakene som gjennomføres for å ta vare på befolkningen. Da hjelper det at de kan få lavere rente og avdragsfrihet, sier Carl Steinar Lous i KLP.