Hjemmebrent er ut, amfetamin inn

Stadig flere mister kontrollen og havner i Verdals hardt belastede narkotikamiljø. Rundt 100 av kommunens snaut 14.000 innbyggere er avhengige av heroin. To av dem døde av overdoser rundt juletider.

Lensmann i Verdal, Geir Ove Heir, har satt skrekk i mange foreldre gjennom sine uttalelser i lokalavisene i vinter. Narkotikaproblemene i Verdal er fullstendig ute av kontroll, rekrutteringsgrunnlaget er enormt, og vinningskriminaliteten i kommunen ligger skyhøyt over det normale, hevder han.

- Ikke så farlig

- Mange, særlig voksne, skjønner ikke hvor utbredt narkotika er i Verdal. Jeg kan lett peke ut personer her på skolen som går på stoff, sier Helga Duvsete Tuset (17) til Kommunal Rapport.

Hun går i andre klasse ved Verdal videregående skole, er idrettsjente, innvalgt i elevrådsstyret ved skolen, og er selv blitt tilbudt «makka» - amfetamin - på en privatfest.

- Jeg var bare 15 år og på en privat fest i et annet miljø enn det jeg vanligvis vanker i. Noen der var rusa på amfetamin. De var helt fjerne, forteller hun.

Mats Vik og Jann Aksel Waade Bjørken er 18 år og gamle nok til å komme inn på utestedene i Verdal og Levanger. De vet godt hvor de kan få tak i stoff, hvis de skulle hatt lyst på det.

For et par år siden ble elever ved Verdal videregående tatt for hasjbruk i skoletiden.

- Jeg tror mange har den holdningen at det ikke er så farlig. En doktor skrev i avisa at hasj ikke er direkte skadelig. Slike uttalelser er ikke akkurat forebyggende, sier Siri Næss (17).

Selv om deres erfaringer er forskjellige, slår gjengen på fem enstemmig fast at alkohol er langt mer vanlig enn narkotika, og at alt avhenger av hva slags miljø du ferdes i.

- Det er mye fin ungdom i Verdal, forsikrer Helga Duvsete Tuset oss.

- For ti år siden meldte ungdom fra til politiet, når de så at kompiser brukte stoff. Nå trekker de bare på skuldrene. Det har skjedd en klar holdningsendring, beklager lensmannsbetjent Rune Reinsborg.

Han er på kveldspatrulje i Verdal, sammen med kollega Tonje Våden. Det er stille tirsdagskveld og bare en og annen bil å se. Ingen av dem ser ut til å være rullende festlokaler, slik de ofte påtreffer i helgene. Ikke står det noen samling tynnslitte narkomane og bytter sedler i stoff utenfor jernbanestasjonen, heller, slik man gjerne ser i større byer.

- Omsetningen foregår mellom folk hvor som helst. De har forbindelse med hverandre på mobil hele tiden, forklarer Reinsborg.

Nord-Trøndelags politimester Trond Prytz mener narkotikaproblemet i fylket fikk utvikle seg fritt i kjølvannet av aksjonen «Stopp heimbrent’n», som gikk løs på trøndernes tradisjonelle festvaner.

- Aksjonen var vellykket og alle var fornøyde. Vi var nok litt ute av beredskap etterpå, og så ikke at narkotikaproblemet fikk utvikle seg, innrømmet han på en ruskonferanse i Levanger nylig.

Hjem til mor

Men nå går politiet i Verdal offensivt til verks overfor ungdom de mener er i faresonen. Hvis de beslaglegger narkotiske stoffer på en fest, følger de samtlige tenåringer hjem, og forteller foreldrene hva som ble servert.

- Det er i alkoholrus de fleste begynner å flørte med narkotika. Da går hasjpipa rundt. Og amfetamin styrker selvtilliten. Det kan jo være greit når en skal sjekke damer, sier lensmannsbetjent Reinsborg tørt.

Han mener det viktigste foreldre kan gjøre, er å sette grenser for tenåringenes alkoholbruk.

- Problemet er at det ikke finnes noe tilbud for ungdom under 18 år, hvis de ikke er med i idrett eller musikkliv. Henger de ute i gatene om kvelden, er de et interessant marked for folk som selger sprit og stoff. Langerne er ofte misbrukere selv. Jo flere de selger til, jo tryggere blir deres tilværelse.

Verdals ordfører Gerd Janne Kristoffersen (Ap) har i vinter offentlig innrømmet at kommunen har vært mest opptatt av arealplanlegging og næringsutvikling, og at narkotikaproblemet har fått vokse i fred.

Men nå vil hun narkotikaondet til livs, og appellerer til alle om å engasjere seg. Etter overdosedødsfallene i vinter inviterte hun sine partifeller Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hanssen til kommunen. Håpet er at de skal sørge for noen ekstra statlige kroner i den slunkne kommunekassa. Ifølge ordføreren kan ikke kommunen løse sine problemer uten økonomisk hjelp.

For to uker siden kom Hanssen, nestlederen i Stortingets sosialkomité. Han hørte interessert på kommunens narkotikaproblemer, men kunne ikke love annet enn å bringe saken videre opp på den rikspolitiske arena. Selv var han kommet for å samle innspill til Arbeiderpartiets eget ruspolitiske program.

- Kommunepolitikerne har hatt en tendens til å gå med skylapper. De har nedprioritert ungdommen i flere år ved å nedlegge fritidsklubber og forsømme skolen. Når det går galt, skylder de på staten, kommenterer Karl John Amdahl overfor Kommunal Rapport.

Han har en narkoman sønn, og er med i den lokale Foreningen mot stoff, som har 65 medlemmer.

Lukket dør

Amdahl etterlyser både ungdomsklubber og et skikkelig tilbud om ettervern for dem som kommer tilbake fra soning eller behandling. Foreningen har vært hard i sin kritikk av kommunens hjelpeapparat. De klager over stengt dør på sosialkontoret og krever et lavterskeltilbud, der rusmisbrukere og pårørende kan treffe både sosialkuratorer, lege og andre fagfolk på samme sted.

Kommunen vurderer nå å opprette dette. Kommunelege Marit Kverkild mener det er helt nødvendig.

- Dagens sosialtjeneste har spilt fallitt. Den har ingen sjanse til å møte et rusproblem som også har fått utvikle seg til stort helseproblem, sier hun.

- Uten pårørende med store ressurser har du ingen sjanse i dag. Man må selv rydde vei i systemet. Hva slags hjelp du får, er helt tilfeldig , avhengig av hvem du møter i systemet, sier Monica Kopperstad, også hun pårørende og aktiv i Foreningen mot stoff.

- Vi disponerer to årsverk til rusomsorg og kan ikke arbeide med alle. Vi har vært nødt til å prioritere de dårligste, sier sosialleder Inger H. Bjøru.

Hun forteller at Verdal i fjor sendte åtte misbrukere på behandlingsinstitusjon, og at tre av dem har klart seg bra. En gravid narkoman ble sendt på tvangstiltak. Flere bad om behandling, men ble avvist. To går i dag på metadonbehandling, mens flere venter på det. Kommunen bruker ett år på å behandle søknader om metadon. Den har ingen utekontakter.

- Dere har 100 heroinmisbrukere og to har dødd av overdoser i vinter. Føler dere at dere strekker til?

- Vi gjør så godt vi kan innenfor de ressursene vi har. Vi klarer ikke å gi så gode tjenester som vi ønsker å gi. Men vi prøver å forbedre tilbudet i samarbeid med andre etater. Problemet er nå løftet opp på høyt nivå, og det er en klar vilje til å gjøre noe, forsikrer Bjøru.

Hun viser til kommunens tiltaksplan mot rus, som blir fulgt opp av en tverretatlig gruppe. Kommunen prøver å begrense tilflyttingen av narkomane til Verdal, gjennom et samarbeid med Verdal Boligselskap, som har mange rimelige utleieboliger.

Verdal kommune vurderer også å samkjøre seg med flere nabokommuner på rusfeltet, noe de håper vil utløse penger fra Sosial- og helsedepartementet .

- Dersom vi får signaler om at det er penger å hente, sender vi inn en søknad. Hvis ikke, kan vi ikke bruke ressurser på å skrive søknaden, sier Bjøru.