Gjelsvik skjøt ned hovedkonklusjonen

– Vi skal leve gode liv i hele Norge, og kommunene er grunnmuren for et slikt liv, sa kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik da han mottok denne rapporten.

– Det er interessant det som står om interkommunal samarbeid og innovasjon, sa han.

Likt ansvar – ulike forutsetninger, er tittelen på Generalistkommuneutvalgets NOU.

I dag har altså alle kommuner samme ansvar, men det blir stadig større strekk i laget, og mange særlig små distriktskommuner sliter med rekruttering og lovoppfyllelse.

Kommunalminister Gjelsvik skjøt raskt ned utvalgets hovedkonklusjon. Kommunesammenslåinger med statlig påtrykk er uaktuelt. Frivillige sammenslåinger er greit.

Da hadde statsråden mer sans for utvalgets konklusjon nummer to, nemlig at det må føres en aktiv politikk for interkommunalt samarbeid.

Statlig detaljstyring må reduseres, var utvalgets tredje konklusjon. Også den var statsråden enig i.

«Robek» for småkommuner

Utvalget ble ledet av statsforvalter Tom Cato Karlsen i Nordland. Stort sett har utvalget vært samlet om konklusjonene. Men ordfører Per Sverre Kvinlaug (KrF) i Kvinesdal og Sidsel Schade i Fagforbundet i Sarpsborg utgjorde et mindretall som var imot hovedkonklusjonen om kommunesammenslåinger.

De var også imot konklusjonen om å opprette et slags Robek for kommuner med store og vedvarende problemer innen drift og rekruttering.

– Det betyr sterkere statlig styring av disse kommunene, og går imot andre konklusjoner i denne rapporten, sier Schade.

– Lokaldemokratiet må gjøre jobben. Tvangssammenslåinger løser ikke problemene. Dessuten, hvor stor må en kommune være for at den er stor nok, sier Kvinlaug.

Utvalget har bestilt en egen undersøkelse om lovoppfyllelse i kommunene. Den viser at mange småkommuner er helt nede i 50 prosent lovoppfyllelse, mens de største oppfyller 99 prosent av lovkravene.

Mindretallet er skeptisk til tallgrunnlaget som er fra koronaåret 2020, samt at mange kommuner ikke har svart.

– Det er mye bra i norske kommuner, men generalistkommunesystemet er under press, og derfor må det gjøres tiltak. Forverring vil merkes først i små distriktskommuner, og det henger sammen med den demografiske utviklingen, sa Karlsen.

Dette er alle utvalgets konklusjoner:

1. Flertallet mener større kommuner er det tiltaket som på best måte vil opprettholde generalistkommuneprinsippet og styrke generalistkommunene. Utvalgets flertall mener at større kommuner i de aller fleste tilfeller vil bidra til å løse utfordringene med mangel på kapasitet og kompetanse.

Flertallet mener det må føres en aktiv politikk for å få større kommuner, med tilgjengelige virkemidler som understøtter lokale initiativ og forhandlinger.

Flertallet anbefaler at eksisterende virkemidler for å oppmuntre og legge til rette for lokale sammenslåinger og bidra til en framtidsrettet kommunestruktur, videreføres og styrkes.

Flertallet anbefaler at de økonomiske insentivene evalueres, med sikte på å avdekke svakheter og forbedringspunkter i ordningene.

Flertallet anbefaler en gjennomgang av andre virkemidler som kan styrke styring og ledelse av kommunesammenslåinger, og legge til rette for gode lokale prosesser. Gjennomgangen bør innebære en evaluering av inndelingslova, og det bør vurderes en mer tydelig og ensartet oppfølging fra Statsforvalteren.

Mindretallet, utvalgsmedlemmene Schade og Kvinlaug, støtter ikke at større kommuner er det tiltaket som på best måte opprettholder generalistkommuneprinsippet, styrker generalistkommunene og løser utfordringen med mangel på kapasitet og kompetanse.

2. Utvalget mener det bør føres en aktiv politikk for interkommunalt samarbeid.

Utvalget mener det er behov for mer veiledning knyttet til interkommunalt samarbeid.

Utvalget mener det er behov for mer omfattende og langsiktig interkommunalt samarbeid i faste konstellasjoner. Utvalget anbefaler at det innføres en samarbeidsmodell særlig tilpasset slikt samarbeid i kommuneloven.

Utvalget mener mange kommuner særlig bør samarbeide mer på planområdet, for eksempel gjennom etablering av interkommunale plankontor.

Utvalget mener det bør være forutsigbare, tilgjengelige økonomiske virkemidler til å støtte utredning og oppstart av interkommunalt samarbeid, dersom formålet er å gi mer samlet og langsiktig interkommunalt samarbeid innenfor faste konstellasjoner.

Utvalget mener pålagt interkommunalt samarbeid kan være en løsning innenfor særlige områder, og da regulert i aktuelle særlover. Utvalget anbefaler ikke at det innføres en generell hjemmel til å pålegge samarbeid i kommuneloven. Utvalget mener imidlertid at pålegg om samarbeid kan være et mulig element i en særskilt oppfølgingsordning for kommuner med omfattende utfordringer.

3. Utvalget mener statlig detaljstyring bør reduseres. Statlig detaljstyring gir redusert handlingsrom for alle kommuner, og reduserer muligheten for prioriteringer basert på lokale behov og politiske ønsker.

Utvalget mener lokalt handlingsrom er nødvendig for å kunne tilpasse tjenestetilbud og oppgaver til lokale forhold, og for å utvikle innovative løsninger på utfordringene kommunene står overfor.

Utvalget mener bemanningsnormer som oftest er uegnede styringsvirkemidler.

Krav til særlige prosesser og rapporteringskrav må begrenses til det nødvendigste.

Utvalget foreslår at det utarbeides en oversikt over alle lov- og forskriftskrav til kommunene.

Utvalget påpeker at statlig styring er nødvendig for å ivareta nasjonale hensyn og for å sikre rettigheter for innbyggerne i kommunene. Reduksjon i kravene som stilles til kommunene må ikke redusere kommunenes ansvar for å ivareta innbyggernes rettigheter og for å yte forsvarlige tjenester, og for å ivareta nasjonale interesser, som natur og miljø, biologisk mangfold og allment friluftsliv.

Utvalget anbefaler at det lovfestede forholdsmessighetsprinsippet innarbeides tydelig i statens instrukser, retningslinjer og veiledning for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner.

4. Utvalget anbefaler at staten bør ta en mer aktiv rolle som tilrettelegger for at alle kommuner skal kunne ivareta sine oppgaver.

En slik tilrettelegging kan blant annet være å bistå kommunene med kunnskap og kompetanse gjennom å tilrettelegge data og kunnskapsgrunnlag som er enkelt tilgjengelig, og samarbeide med kommunene om tiltak for å nå felles mål, som for eksempel nasjonal digital infrastruktur.

Utvalget mener kommunenes ulike behov og ulike forutsetninger må identifiseres og tas hensyn til bedre i styring av kommunene. Det gjelder både i utredning av og utforming av nye lov- og forskriftskrav, og i annen styring, veiledning, dialog og samarbeid.

5. Utvalgets flertall mener at en særskilt oppfølgingsordning for kommuner med store og vedvarende utfordringer bør utredes nærmere.

Utvalgets mindretall, utvalgsmedlemmene Schade og Kvinlaug, mener en slik ordning vil representere en for sterk statlig inngripen i det kommunale selvstyret.

6. Utvalget mener at tilstrekkelige og forutsigbare rammer og et omfordelende inntektssystem er avgjørende for opprettholdelse av generalistkommunesystemet også framover.

7. Utvalget mener at veiledningsrollen til fylkeskommunen bør tydeliggjøres, og det bør gis mer praktisk bistand til kommunene i deres planlegging, der kommunene mangler kapasitet og kompetanse.

8. Utvalget mener at hovedansvaret for tilretteleggende samfunnsutvikling og arealplanlegging skal ligge hos kommunene. Fylkeskommunenes regionale planer bør i større grad bygge på kommunale planer.

9. Utvalget mener det må arbeides videre med opplæring og veiledning for å styrke kommunelovens intensjoner og rammevilkårene for god styring og ledelse.

10. Utvalget mener at innsatsen for innovasjon, omstilling, digitalisering og samarbeid med frivillig sektor, næringsliv og andre lokale krefter bør styrkes.

11. Utvalget mener det er viktig med en god bolig-, utdannings-, nærings- og distriktspolitikk som legger til rette for bosetting, kompetansebygging og verdiskaping i hele landet.

12. Utvalget mener det er spesielt viktig at staten har et særskilt fokus på de mest perifere og sårbare kommunene i nord.