Det er mulig å dempe, men ikke stoppe vinterbølgen av korona, skriver FHI i fersk risikorapport.

Det er mulig å dempe, men ikke stoppe vinterbølgen av korona, skriver FHI i fersk risikorapport.

Foto: Tone Holmquist
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

FHI: Mulig å dempe toppen av smittebølgen

Folkehelseinstituttet mener en omikrondrevet vinterbølge ikke kan
stoppes, men det kan være mulig å dempe toppen av den.

Saken oppdateres:

Det går fram av en fersk risikorapport fra FHI.

I rapporten heter det at instituttet venter en betydelig vinterbølge av pandemien i Norge i januar–mars. Mange hundre tusen vil bli smittet.

Ifølge FHI er det ikke mulig å stoppe en omikrondrevet vinterbølge, men det kan være mulig å dempe toppen av den.

Minst mulig inngripende

FHI mener håndteringen gjennom vinterbølgen dreier seg om å bremse epidemien med minst mulig inngripende tiltak sånn at den samtidige sykdomsbyrden og belastningen på helsetjenesten og samfunnet ikke blir utålelig.

«Da vil flere med lav risiko bli smittet i vinter i stedet for å bli smittet senere. Dermed oppnår de økt robusthet mot alvorligsykdom for framtida», heter det

Folkehelseinstituttet vurderer at bølgen vil medføre færre enn femti tusen nye smittede per dag, mindre enn fem prosent av befolkningen smittet samtidig, færre enn to hundre nye sykehusinnleggelser per dag og færre enn hundre og femti samtidige under respiratorbehandling.

Men det er knyttet stor usikkerhet til tallene. Endringer i tiltak kan påvirke risikoen.

FHI mener at konsekvensene av en slik vinterbølge er særlig økt sykdomsbyrde, økt sykefravær i samfunnet og økt belastning på helsetjenestene.

«For individet kan konsekvensene av vinterbølgen være at man blir smittet tidligere enn man ellers ville blitt, men at man har mindre risiko for alvorlig sykdom», heter det.

Det vil kreve svært sterke kontaktreduserende tiltak å slå ned denne vinterbølgen.
Bølgen kan vokse igjen så snart tiltakene fjernes.

Begrunnelse for tiltak svekket

FHI slår fast at deler av begrunnelsen for kontaktreduserende tiltak har falt bort, og at det neppe er fornuftig med strenge tiltak mot epidemien over tid.

Bakgrunnen er at alle unge og voksne nå har kunnet bli vaksinert, og de eldre og kronisk syke har kunnet få sin tredje dose, skriver FHI.

– De er så godt beskyttet som vaksinasjon kan gjøre dem mot alvorlig sykdom. Nå må man ved innføring av tiltak ha en annen begrunnelse for varigheten av tiltakene og andre kriterier for avslutning av tiltakene, skriver FHI.

Og fortsetter:

– Siden vaksinasjon ikke kan stoppe epidemien og viruset derfor alltid vil sirkulere, vil tiltakene i hovedsak bare utsette smittetidspunktet for folk og dermed dempe eller utsette en bølge.

Vanskelig å få med folk på dugnad

Det kan dessuten bli vanskeligere å få befolkningen med på en smitteverndugnad fordi risikoen for den enkelte vaksinerte som smittes, er betydelig redusert med omikron sammenlignet med delta, mener FHI.

Dette kan misforstås som at også samfunnsrisikoen er tilsvarende redusert, noe som ikke nødvendigvis er tilfelle, påpekes det.

– Dermed kan man oppleve at næringer og virksomheter går imot tiltak med begrunnelsen at «epidemien er mildere nå». Under visse forutsetninger er det imidlertid mulig at sykdomsbyrden og belastningen på samfunnet blir større ved omikronvarianten fordi så mange flere blir smittet.

FHI understreker at dette må forklares tydelig som begrunnelse for tiltakene.

Tiltakene kan ha negativ effekt på pandemien

Smittetiltakenes nytte og byrde må fortsatt vurderes, slår FHI fast. I tillegg bør det vurderes om tiltakene i seg selv kan ha negative effekter på epidemien og dens konsekvenser.

FHI viser blant annet til at rådet om å være hjemme selv med milde symptomer og pålegget om karantene for nærkontakter, skaper et stort sykefravær og dermed en belastning på skolene og helsetjenesten.

Det samme gjør gult eller rødt nivå eller stenging ved barnehager og skoler fordi dette fører til at foresatte må ha fravær.

Rapporten sier at vaksinasjon gir de vaksinerte en robusthet i møtet med viruset slik at de i liten grad blir alvorlig syke, men vaksinasjon beskytter mindre godt og kortvarig mot infeksjon
og videre smitte. Gjennomgått infeksjon hos vaksinerte gir bedre robusthet i
framtidige møter med viruset

For barn er smitte med omikronvarianten en svært lite alvorlig sykdom.

Lavere risiko

Foreløpige analyser fra Norge tyder på at det 69 prosent lavere risiko for å bli lagt inn på sykehus med omikronvarianten av koronaviruset enn med delta, ifølge rapporten.

De siste fire ukene har andelen omikron blant nye pasienter som er innlagt på sykehus med covid-19 som hovedårsak, økt fra 1,7 prosent i uke 50 til 32 prosent i uke 1.

Nesten all koronasmitte i Norge nå er med omikronvarianten.

FHI påpeker at vaksinasjon kan påvirke alvorligheten av sykdomsforløpet for koronasmittede. Type vaksine, antall doser, intervall mellom dosene og tid siden forrige dose spiller inn her.

Det er derfor vanskelig å avgjøre om en observert forskjell i innleggelsesrisiko eller dødsrisiko skyldes vaksinasjon eller endringer i virusets virulens, altså dets evne til å skape sykdom, ifølge FHI.

Mildere sykdom med omikron hos vaksinerte betyr ikke nødvendigvis mildere sykdom hos uvaksinerte, påpeker FHI.

Omikronvarianten ser ut til å gi mindre alvorlig sykdom enn deltavarianten i alle aldersgrupper.

– Sammenlignet med deltavarianten er innleggelsesrisikoen ved omikronvarianten kanskje bare en tredel, risikoen for videre overføring til intensivavdeling ytterligere redusert og oppholdstida i sykehus forkortet, konkluderes det.