Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) mener det kan være gode grunner til å gjennomføre klimatiltak i Norge som er dyrere enn det FNs klimapanel mener trengs globalt.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) mener det kan være gode grunner til å gjennomføre klimatiltak i Norge som er dyrere enn det FNs klimapanel mener trengs globalt.

Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Espen Barth Eide forsvarer dyre klimatiltak – Frp kaller det symbolpolitikk

Klima- og miljøministeren mener det kan være gode grunner til å gjennomføre dyrere klimatiltak enn det FNs klimapanel sier trengs. Frp mener billigst er best.

I sin nye rapport skriver FNs klimapanel (IPCC) at det er mulig å halvere de globale utslippene av klimagasser fra 2019 til 2030 med tiltak som koster under 100 dollar per tonn CO2.

Det tilsvarer 867 kroner med dagens vekslingskurs.

Men hvis Norge skal nå målet om å kutte norske utslipp med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030, må det etter alt å dømme gjennomføres tiltak som er langt dyrere enn dette.

Det kan likevel forsvares, mener klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

– Vi har en forpliktelse til å kutte våre utslipp. Alle land må levere på det, sier Eide til NTB.

Ifølge ham har Norge allerede plukket de lavthengende fruktene.

– Da må vi gå videre til neste nivå for å få ned utslippene i Norge og utvikle teknologi for det, sier han.

Unødvendig pengesluk

Frps energipolitiske talsperson Terje Halleland vil ikke bruke mer penger på klimatiltak enn det han mener er nødvendig.

– Regjeringen bør konsentrere seg om å oppfylle de internasjonale kuttmålene på en billigst og mest mulig effektiv måte fremfor og stadig oppjustere de norske målene for deretter å fylle dem med «symbolpolitikk», sier Halleland.

Han peker på kvotekjøp som et eksempel på et billig og effektivt tiltak.

– Norge trenger verken å legge ned olje- og gassnæringen, tredoble CO2-avgiften eller å forsterke klimamålene ytterligere for å nå de internasjonale klimaforpliktelsene, sier han.

Vil vinne konkurransen

Statsråden har på sin side også et næringspolitisk argument for å gjennomføre dyrere tiltak i Norge enn det som trengs globalt.

– Vi må gjøre noe i tillegg, for vi vil ikke bare at noen skal finne opp disse løsningene, vi vil jo gjerne at en del av dem blir funnet opp i Norge. Da trenger vi en aktiv virkemiddelbruk som gjør at vi er godt plassert i konkurransen om disse framtidsløsningene, sier Eide til NTB.

Ifølge ham er det et selvstendig poeng å kunne konkurrere med land som Tyskland, Nederland og Sverige om de beste løsningene for klimaet.

– På den måten opprettholder vi arbeidsplasser og verdiskapning på sikt i Norge. Vi tar en aktiv posisjon i denne omstillingen, vi overlater den ikke bare til markedet, forklarer Eide.

– Dessuten sier rapporten at vi må få ned utslippene raskt. Vi må begynne å snu kurven allerede ved midten av tiåret. Da må man også bruke kjent teknologi og kutte der man kan, sier han.

Klimakrangel

I forrige uke inviterte Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad til en revurdering av klimamålet.

– Med dette bakteppet er det enda mer ubegripelig at Støre-regjeringen krangler internt om Norge skal utsette våre klimamål eller ei, sier Høyre-nestleder Tina Bru.

Også leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet mener regjeringa kaster bort dyrebar tid på krangling om klimamål. De krever nye tiltak før påske.

Espen Barth Eide mener imidlertid at denne debatten er parkert.

– Jeg mener den ble avklart i forrige uke, av statsministeren, sier han og viser til forsikringene fra statsminister Jonas Gahr Støre om at klimamålet ligger fast.

– Jeg vil heller bruke tida på å gjennomføre klimapolitikken og samarbeide med næringsliv, arbeidstakere og investorer og bruke statens verktøykasse for å få fart på denne omstillingen, som vi uansett må gjennom.

Eide mener dette poenget bare forsterkes av rapporten IPCC nå har lagt fram.

– Den viser at det haster, sier han.

– Det er ikke tid å miste, og vi må iallfall ikke svekke eller utsette klimamålene. Vi må gjennomføre dem, og alternativene er enten å opprettholde eller styrke målene.

(©NTB)