T-banen går, men nesten uten passasjerer, som her ved Jernbanetorget stasjon i Oslo mandag morgen. Landets kollektivselskaper taper til sammen om lag 170 millioner kroner i uka under koronapandemien.

T-banen går, men nesten uten passasjerer, som her ved Jernbanetorget stasjon i Oslo mandag morgen. Landets kollektivselskaper taper til sammen om lag 170 millioner kroner i uka under koronapandemien.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Advarer om store kutt i kollektivtilbudet over påske

Kollektivselskapene varsler store kutt i rutetilbudet, dersom de ikke får kompensasjon for tapte billettinntekter.

 

– Hvis ikke Stortinget vedtar en krisepakke for kollektivbransjen denne uka, kan det allerede rett over påske bli nødvendig med svært store kutt i tilbudet, sier daglig leder Olov Grøtting i Kollektivtrafikkforeningen i en pressemelding.

Kollektivtrafikkforeningen organiserer kollektivselskaper i alle fylker, samt noen nasjonale aktører. 

Les også: Kunnskapsløst av NHO

Sammen med fylkesordførerne, fylkesrådslederne, byrådslederen i Oslo, KS, NHO Transport og andre arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner innen offentlig transport, ber Kollektivtrafikkforeningen om en krisepakke for kollektivtransporten.

I et brev til til alle partiene på Stortinget ber de om at staten kompenserer for bortfall av billettinntekter i kollektivtrafikken, inkludert i fylkeskommunal ferjedrift.

– Kollektivtransporttilbudet må opprettholdes for å sikre transport av samfunnskritisk nøkkelpersonell. I tillegg må kollektivtransporttilbudet raskt kunne gå tilbake til normal drift når situasjonen normaliseres, uttaler KS-leder Bjørn Arild Gram på KS sin nettside.

– Taper 170 mill. per uke

Ifølge brevet til Stortinget viser foreløpige beregninger at kollektivselskapene taper 170 millioner kroner på landsbasis per uke som følge av koronapandemien og smitteverntiltakene som er innført for å begrense den.

Oslo kommunes kollektivselskap Ruter anslår alene sitt tap til 330 – 380 millioner kroner i måneden, altså opp mot 95 millioner kroner per uke.

«Et slikt dramatisk bortfall av inntekter er ikke noe kollektivselskapene eller fylkeskommunene er i stand til å håndtere. Uten bistand forventes det at sentrale ledd av dagens infrastruktur og verdikjede må avvikle sin virksomhet eller blir rammet av konkurs, noe som innebærer at kollektivtransporten ikke kan opprettholdes og en samfunnskritisk funksjon bortfaller», heter det i brevet til Stortingets finanskomité.

Les også: Enighet om lokale karanteneregler – til slutt

De påpeker at Samferdselsdepartementet har definert persontransport som en kritisk samfunnsfunksjon som skal opprettholdes under koronapandemien for å sikre transport av nøkkelpersonell. Samtidig som de av smittevernhensyn må legge til rette for god avstand mellom de reisende, opplever de en stor svikt i inntektene. 

Billettinntektene står for opp mot om lag 50 prosent av finansieringen av fylkeskommunal kollektivtransport. Foreløpige tall fra Ruter viser at deres billettinntekter er redusert med 90 prosent siden 12. mars, ifølge brevskriverne.

– Økt biltrafikk

De advarer også om at det vil ta lengre tid å gå tilbake til normal drift senere, dersom de da først må bygge opp igjen kompetanse og infrastruktur på nytt som følge av konkurser.

«Dette vil føre til en vekst i persontransport med privatbil, og til utfordringer knyttet til fremkommelighet og miljø i storbyene», advarer de.

De har sammen utformet et konkret forslag til modell for en krisepakke, som innebærer at staten trer inn i rollen som «kollektivtrafikkunde». Det vil si at den gir erstatning/tilskudd for bortfall av billettinntekter direkte til fylkeskommunene eller deres administrasjonsselskaper.

Kostnadsreduksjoner hos kollektivselskapene, som følge av redusert rutetilbud og karantener og sykefravær hos de ansatte, foreslås trukket fra tilskuddet.

Ifølge brevskriverne vil en slik krisepakke ikke være i strid med EØS-avtalens statsstøtteregler. De viser til EØS-avtalens artikkel 61 (2) bokstav b, der det gjøres unntak for «støtte som har til formål å bøte på skader som skyldes naturkatastrofer eller andre eksepsjonelle hendelser».

– Ikke mer å hente

– Vi hadde nok håpet at Regjeringen hadde inkludert de fylkeskommunale kollektivselskapene i krisepakkene tidligere, men på den andre siden har vi jo klart oss så langt. Men nå er det altså ikke mer å hente. Selskapene er avhengig av mer kapital for å opprettholde et godt tilbud, sier administrerende direktør Jon Stordrange i NHO Transport i en pressemelding.