- Miljøet i Nes trenger ingen sjef

Miljøvernsjefen i Nes var med på å legge ned sin egen stilling. Nå er han teknisk sjef i kommunen og har organisert miljøvernet i en utviklingsavdeling.

- Etter at vi i flere år har ryddet opp i gamle miljøsynder, trenger ikke miljøet egen sjef her i kommunen, sier Ole Johan Krog.


Han har selv vært med på å organisere miljøarbeidet inn i den nye avdelingen for utvikling, næring og miljø. I kommunens nye organisasjon er miljøvernsjefstillingen borte, og Krog er ansatt som teknisk sjef.


Han mener at miljøarbeidet blir best ivaretatt i den nye avdelingen, i forhold til de oppgaver kommunen står overfor. Nes er ferdig med å løse oppgaver som å få orden på avløps- og avfallsproblemene og å tilrettelegge friluftspark og rekreasjonsområder.


Miljøarbeid er sektorovergripende, som planlegging og næringsutvikling, og derfor er disse oppgavene nå samlet i en egen avdeling hos rådmannen.


- Fortsatt skal hver etat ha ansvar for å gjennomføre miljøtiltak i sin virksomhet. Teknisk etat er den viktigste forvaltningsenheten når det gjelder oppfølging av miljøtiltak, sier Krog.


At kommunen tenker nytt i forhold til miljøarbeidet er det nye satsingsområdet i kommuneplanen et eksempel på. Der er nemlig natur- og miljøvern byttet ut med nærmiljø, tilhørighet og identitet som satsingsområde.


- For å få grasrota engasjert i aktivt miljøarbeid og få folk til å endre adferd, må vi jobbe mer konkret mot nærmiljøet. Dette harmonerer også med intensjonen i hvordan kommunene kan få til Lokal Agenda 21-prosesser, sier Krog.


Arealpolitikken viktigst
I landbrukskommunen Nes er arealpolitikken fortsatt viktigste miljøsak og det største konfliktområdet. Som randkommune til Gardermoen hovedflyplass er nærings- og boligutvikling de største oppgavene Nes står overfor, samtidig de som inneholder det klassiske konflikttema vekst eller vern.
Det er derfor riktig å plassere miljøarbeidet organisatorisk sammen med plan og næring, mener Krog.
- Miljøhensyn må integreres i hele planarbeidet. Den viktigste miljøloven i kommunen er faktisk plan- og bygningsloven, sier han.
I Nes står jordvernet fortsatt sterkere enn vekstpolitikken og naturvernet, mener Krog.
- Paradokset er at det sterke jordvernet har ført til at kommunen har utviklet seg i miljøfiendtlig retning, ved at det har ført til spredt bosetning, sier han.
- Jordvernet må ses i sammenheng med andre viktige samfunnsinteresser, og det må ses i en større regional sammenheng for hele Romerike, sier Krog.
Han er ikke redd for at han heretter vil møte seg selv i døren i slike saker eller at han i stillingen som teknisk sjef vil fremstå som vekstfilosof.
- Også som miljøvernsjef var jeg skeptisk til det sterke jordvernet og konsekvensene av en slik politikk, sier han.

Skrevet av: Ingun Larsen

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.