Nå trenger Trysil et nytt fjell

- Kalde senger tjener vi jo ikke penger på. Derfor vil vi ikke ha flere hyttepalasser. De står jo tomme det meste av tiden, sier han.

Pengemaskinen i Trysil er heisselskapet Trysilfjellet A/S. I fjor solgte selskapet heiskort for 85 millioner kroner.

- Se, her går snøkanonene så det griner.

Ordføreren er stolt av hva de får til i Trysil. Det meste går så det suser. Hver vinter settes det nye omsetningsrekorder. Avstanden til konkurrentene øker. Omsetningen i fjor på heiskort var 40 prosent over Hemsedal, som er nummer to blant vintersportsstedene.

- Ingen har tjent seg rik på turismen i Trysil. Vel, i hvert fall ikke før for et par år siden, sier ordføreren.

- Se, her er hytta til Bjørn Dæhlie. Den er grei den, men ikke min stil. Finsk, industrialisert tømmer. Jeg har mest sans for flatlafta tømmer. Men folk må få lov til å ha forskjellig smak.

- 650 står visstnok på venteliste for å få hyttetomt her i Trysil nå. Dette er et kjempeområde, sørvendt, solvendt, her vil sikkert tomtene gå for en million.

- Vi er opptatt av å gi Trysil en grønn profil. Naturbaserte løsninger og kvalitet i byggeskikken, det kommer til å tvinge seg fram, bedyrer ordføreren.

Unngå svenskene

« Svenskene tar over Trysil-fjellet» var overskriften i lokalavisa Østlendingen i 1968. Da var ordføreren journalistvikar i avisa og på linje med folkemeningen. Tryslingene måtte unngå at Trysil-fjellet havnet på svenskenes hender. Det hadde skjedd før, da svenskene kjøpte opp skogen.

Det var svenskene som først bygde hytter i Trysil, men det varte ikke lenge før grunneierne bestemte seg for å ta grep om utviklingen og utnyttelsen av Trysil-fjellet selv.

På 30 år er det nå blitt 4.500 hytter.

- Jeg flytta hit i 1981 igjen, og det har vært en vanvittig utvikling på 20 år. Ingen kunne drømme om hvordan Trysil skulle ta av, sier Norderhaug.

Hyttefolkets tilknytning til Trysil blir sterkere etter hvert som de får bodd seg til her noen år. Nå døper de ungene sine her og begraver sine familiemedlemmer. Hytta er blitt familiens samlingssted, forteller ordføreren.

- Det er da jeg sier til dem: Kan dere ikke like godt flytte hit? Hva skal dere med leiligheten i byen?

- Hyttefolket representerer menneskelige ressurser, kunnskaper, erfaring og nettverk. Vi vil gjerne at de skal bidra til å utvikle lokalsamfunnet. Vi har god kontakt med hytteforeningene hvor vi diskuterer saker av felles interesse, forteller han.

- Vi har behov for flere innbyggere. Det har med kommuneøkonomi å gjøre, forklarer ordføreren.

Trysil har 7.000 fastboende innbyggere. I påsken er det 40-50.000 mennesker der. Men til tross for reiselivssatsingen har Trysil nedgang i folketallet. På ti år har kommunen mistet 300 innbyggere.

- Hadde vi ikke hatt hytteturismen, ville vi hatt samme negative utvikling som andre utkantkommuner, for eksempel Stor-Elvdal, sier ordføreren.

- Alltid levd av utmarka

Den store fraflyttingen skjedde på 50-tallet. Trysil ble mer og mer isolert. Ingen visste hvor det lå, og en tur til Oslo var en dagsreise alle grudde seg for å ta.

- Noen politikere satte seg ned og sa at nå må vi gjøre noe sjøl. Å utnytte utmarka er det vi kan. Den har vi levdav i a lle tider, forteller gamleordføreren, Arvid Nyberget (Ap).

Han var ordfører i 28 år og den som får æren for å ha lagt grunnmuren til reiselivsutbyggingen i Trysil.

Kommunen fikk også god hjelp av Distriktenes Utbyggingsfond, senere SND, og den nye asfalterte veien.

- Det som har særpreget utviklingen i Trysil, er samarbeidet grunneierne imellom og kommunens rolle som skogeier, sier han.

Kommunen var Norges største skogeier, og det gjorde den til en likeverdig partner med de private. Rollen som skogeier ga kommunen forretningskompetanse, mener han.

- Samarbeidet har vært helt avgjørende for å få til den utviklingen som har skjedd. Her har vi ikke hatt de klassiske bygdekonfliktene. Vi har hatt en tradisjon og kultur for å stå sammen, fordi vi har vært nødt til det. Det er suksessforklaringen, sier Nyberget.

Nå er både han og nåværende ordfører Norderhaug enige om at Trysil må bygge nye fjell. Snart er Trysil-fjellet bygd helt ut, eller ned, som skeptikerne vil omtale det.

Ifølge masterplanen, som er utbyggingsplanen for de neste ti årene, har fjellet en øvre grense på 33.000 senger.

- Hvor mye vi skal bygge ut, er det markedet som bestemmer, mener Norderhaug.

- Spørsmålet om hvor smertegrensen for vekst går, stilte vi allerede på 60-tallet. Da var det noen som sa: Nå ødelegger vi fjellet, naturen og kulturen. Da hadde vi 60 hytter. Nå har vi 4.500 hytter, sier Nyberget.

- Tidene forandrer seg. Vi må bare sørge for at vi tar det beste med oss fra Trysil-samfunnet og inn i ei ny tid, sier han.

- Markedet største begrensning

- Når blir Trysil ødelagt? Ingen har tort å sette et tak. Vi må bare være oppmerksom på de minste signalene hvis det begynner å bli utrivelig, mener Nyberget.

- Den største begrensningen er markedet. Det skandinaviske skimarkedet vokser ikke mer. Golf i Barcelona blir den største konkurrenten til vinterdestinasjonen Trysil, sier Norderhaug.

- Men når vi får golf her, så blir det flere varme senger. Helårsturisme er målet, legger han til.

Til sommeren åpner en del av golfbanen, som nå er i anleggsfasen. Hele 28-hullsbanen til 40 millioner kroner står ferdig i 2003, også den i Trysil-fjellet.

- Vi hadde et fjell, og det bygde vi ut, sier Nyberget.

- Nå må vi starte nisjesøkning på andre turistrelaterte områder, sier Norderhaug.

Eksempler på det, er det nasjonale rovviltsenteret som åpner til sommeren. I Trysil lever alle de fire store rovdyra. Planer om et innovasjonssenter for reiseliv og et turistakademi foreligger også som konkrete nye nisjer.

Bjørn Dæhlie, Michael Schumacher og Svein Erik Bakke er hyttekonger som har vært gode å ha i markedsføringen. Men de trengs kanskje ikke mer?

- Vi har spart mange hundre tusen kroner i markedsføringen på grunn av dem. Men vi vil ikke ha for mye av den slags, sier Nyberget.

- Trysil er ikke Hafjell, sier ordførerne i kor.

- Det handler om å koble på så mange senger som mulig. Det gir god økonomi. Den beste ambassadøren av alle, var’n Trysil-Knut. Han har du vel hørt om?

Skrevet av: Ingun Larsen