Brannsjefene på Romerike etterlyser regionale og nasjonale styrings- og støttestrukturer som kan tre støttende til ved store hendelser, skriver Øistein Gjølberg Karlsen.

Brannsjefene på Romerike etterlyser regionale og nasjonale styrings- og støttestrukturer som kan tre støttende til ved store hendelser, skriver Øistein Gjølberg Karlsen.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Viktig lærdom fra ulykken i Gjerdrum

Det er på tide med en bred gjennomgang av en svært samfunnskritisk tjeneste.

Det er ennå ikke gjennomført en fullskala evaluering av den tragiske skredulykken i Gjerdrum. Brannsjefene Anders Løberg og Arne Stadheim i Øvre og Nedre Romerike brann og redning har imidlertid påpekt forbedringspunkter.

Brann- og redningstjenesten er lokalt eid og organisert. Kommunene har ansvaret for denne samfunnskritiske tjenesten, og det er på mange måter også tjenestens styrke.

To tredeler av de 12.000 ansatte i brann og redning jobber deltid. Det vil si at de har hovedjobber som lærere, rørleggere, sykepleiere og annet, og rykker ut når alarmen går.

De som jobber i brann og redning, er godt kjent i sine lokalmiljøer, og er derfor ofte første nødetat på plass ved ulykker og andre hendelser. De siste årene har tjenesten løst stadig flere oppgaver til støtte for både ambulansetjenesten og politiet.

Selv om det lokale eierskapet er en styrke for brann og redning, kan det være en hemsko ved større hendelser, som i Gjerdrum. Brannsjefene på Romerike etterlyser regionale og nasjonale styrings- og støttestrukturer som kan tre støttende til ved hendelser som er for store til at den enkelte tjeneste kan håndtere dem alene eller i samarbeid med naboen.

Politiet har allerede en slik styringsstruktur med regional og nasjonal støtte gjennom politidistrikter. Helsetjenesten har det samme gjennom helseforetak og direktorater. Dette er imidlertid fraværende i brann- og redningstjenesten.

Den operative krisetjenestenUrban Search and Rescue (USAR) er et godt eksempel på en ressurs som var helt avgjørende i skredulykken i Gjerdrum. Den er i dag utviklet, finansiert og drevet av lokale brann- og redningstjenester. Slike ressurser burde åpenbart vært finansiert og koordinert nasjonalt.

Samfunnsbedriftene brann og redning, som organiserer Øvre og Nedre Romerike brann og redning og en rekke andre brann- og redningstjenester, har vært i løpende kontakt med både Stortinget og regjeringen om en rekke problemstillinger. Vi har bedt om en gjennomgang av blant annet struktur, organisering, størrelse på enheter og kompetanse i tjenesten.

Den forrige stortingsmeldingen om brann og redning er fra 2008. Det er på tide med en ny, helhetlig gjennomgang av tjenesten. Vi ble forespeilet at mye av dette skulle bli behandlet i stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet som kom i høst. Selv om regjeringen varslet en gjennomgang av oppgavefordelingen mellom nødetatene, tok den ikke opp de overordnede utfordringene for brann- og redningstjenesten. Vi ber derfor regjeringen om en egen stortingsmelding for brann og redning.

Skredulykken i Gjerdrum skjedde i en del av landet med korte avstander til mye kompetanse og mange ressurser. Vi tør ikke tenke på hva som kunne skjedd hvis avstandene var langt større. Det er i slike situasjoner at behovet for nasjonale og regionale støttesystemer og strukturer er viktige.

Vi vet ikke hvor eller når den neste store ulykken rammer. Det eneste vi vet, er at den garantert vil komme. Da bør ikke brann- og redningstjenesten være avhengig bare av lokale ildsjeler, men ha tilgang til regional og nasjonal støtte og koordinering.