Vi kan ikke ha noen økonomi uten et samfunn, og vi kan ikke ha noe samfunn uten en jord, skriver Rita Nerland. Hun tar til orde for en økosystembasert forståelse av begrepet bærekraft.

Vi kan ikke ha noen økonomi uten et samfunn, og vi kan ikke ha noe samfunn uten en jord, skriver Rita Nerland. Hun tar til orde for en økosystembasert forståelse av begrepet bærekraft.

Foto: Bård Løken / Samfoto
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Vi trenger en bærekraftig bærekraft

Vi må unngå at vinningen går opp i spinningen; at kortsiktig økonomisk bærekraft går på bekostning av sosial og økologisk bærekraft.

Bærekraftsmålene er blitt stadig mer førende for samfunns- og arealplanleggingen i kommunene. Dette er viktig og riktig. Men vi ser en tendens til at «alt» stemples som bærekraftig, og at ulike initiativ står i veien for hverandre.

Hvorfor er det slik? Mangler vi en felles retning?

Utfordringer oppstår når globale mål skal gjøres lokale samtidig som man skal ta et globalt ansvar.

Som offentlig sektor Ph.d.-kandidat innen bærekraft i kommuner, har jeg fått muligheten til å utforske slike spørsmål.

Det er noen utdaterte sannheter om hva bærekraft egentlig er. Mange kjenner venndiagrammet for bærekraft. Her fremstilles de tre dimensjonene av bærekraft gjennom tre delvis overlappende sirkler. En slik forståelse av bærekraft gjør at vi betrakter økonomiske, sosiale og økologiske forhold som tre separate deler. Faren er derfor at vi jobber med løsninger innenfor hver dimensjon uten at helheten blir bærekraftig.

En annen tilnærming er det som kalles biosphere-based sustainability på engelsk, her oversatt til økosystembasert bærekraft. I denne forståelsen er de tre dimensjonene innlemmet i hverandre. Økonomien er en del av samfunnet, som igjen er en del av våre økosystemer (biosfæren). Stadig flere tilnærmer seg bærekraft på denne måten.

Hvorfor er økosystembasert bærekraft mer riktig enn den tradisjonelle venndiagram-forståelsen? Jo, fordi den ivaretar avhengighetene mellom økonomi-, samfunn- og økosystemer. Vi kan ikke ha noen økonomi uten et samfunn, og vi kan ikke ha noe samfunn uten en jord. Kunnskapen om jordsystemets stabilitet og vippepunkter, ofte omtalt som planetens tålegrenser, er et viktig premiss for en økosystembasert tilnærming til bærekraft.

I en forskningsartikkel publisert i samarbeid med forskere på NTNU, fant vi at bærekraftsmålene i seg selv ikke fremmer en økosystembasert forståelse.

En mye brukt illustrasjon i kommunale planer er den såkalte bryllupskaka for bærekraftsmålene, SDG wedding cake.

Denne figuren illustrerer en hierarkisk oppbygning av målene, inndelt etter de tre tradisjonelle dimensjonene for bærekraft. Hvis denne figuren tolkes som et hierarki med gjensidig avhengighet mellom de ulike nivåene i kaka, kan den understøtte økosystembasert bærekraft.

«Bryllupskaka» kan, hvis figuren tolkes som et hierarki med gjensidig avhengighet mellom de ulike nivåene i kaka, understøtte økosystembasert bærekraft.

«Bryllupskaka» kan, hvis figuren tolkes som et hierarki med gjensidig avhengighet mellom de ulike nivåene i kaka, understøtte økosystembasert bærekraft.

Kilde: Azote for Stockholm Resilience Centre, Stockholm universitet CC BY-ND 3.0.

FNs bærekraftsmål skal ligge til grunn for all kommunal planlegging. Jeg opplever at utfordringer oppstår når globale mål skal gjøres lokale samtidig som man skal ta et globalt ansvar. Det er også slik at flere av bærekraftsmålene kan motarbeide hverandre.

Målkonflikter er ikke noe nytt for en kommune. Det som er nytt, er de fundamentale utfordringene det såkalte udelelighetsprinsippet i bærekraftsmålene skaper. Dette prinsippet handler om at bærekraftsmålene er gjensidig avhengig av hverandre. Oppfyllelsen av målene på et område er avhengig av oppfyllelsen av målene på andre områder.

Hvis en kommune velger å jobbe med bærekraftsmål litt tilfeldig, risikerer den å forsinke måloppnåelsen.

Løsninger for å unngå målkonflikt og samtidig ivareta en økosystembasert tilnærming, ligger i systematisk å kartlegge sammenhenger mellom bærekraftsmål. Dette betyr å se på hvordan oppnåelsen av ett mål kan påvirke andre mål. Her fins det gode verktøy til hjelp, for eksempel en 7-punktskala.

I kommunale planer vil en kartlegging av sammenhenger mellom mål være nyttig, mens for et enkeltprosjekt gir skalaen et rammeverk for å identifisere hvordan prosjektet kan påvirke andre prosjekter og satsingsområder.

Å forstå økosystembasert bærekraft, udelelighetsprinsippet og sammenhenger mellom bærekraftsmål er viktig og gir føringer både på strategisk og operativt nivå.

Hvis du som leser dette er leder i offentlig sektor, oppfordrer jeg til å spre en økosystembasert forståelse for bærekraft i organisasjonen din.

Når vi blir enige om hvordan vi skal ivareta fundamentale sammenhenger, sikrer vi også at bærekraftsarbeidet drar i samme retning. Kanskje dette kan være startskuddet for å jobbe strategisk med kompetanseheving innen bærekraft?

Til våre folkevalgte: Krev systematisk og helhetlig arbeid med bærekraftsmålene! Vi må unngå at vinningen går opp i spinningen; at kortsiktig økonomisk bærekraft går på bekostning av sosial og økologisk bærekraft.

Systematisk og helhetlig arbeid vil kunne bidra til å løse andre komplekse utfordringer kommuner står overfor. Kanskje vi også kan bryte ut av vårt sektorfokuserte handlingsmønster mens vi er i gang.

Bli med på den viktigste reisen i vår tid hvor vi jobber sammen for å skape en bærekraftig bærekraft!