Både pasienter, leger og kommuner jeg er i kontakt med, er lettet og glade over at vi allerede nå gjør kraftfulle grep med fastlegeordningen, skriver Ingvild Kjerkol.

Både pasienter, leger og kommuner jeg er i kontakt med, er lettet og glade over at vi allerede nå gjør kraftfulle grep med fastlegeordningen, skriver Ingvild Kjerkol.

Foto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Vi sikrer en sterk fastlegeordning for fremtiden

Vår historiske fastlegesatsing er ikke for å øke «lønna» til legene, men for å sikre økt kapasitet og stabil fastlegedekning for alle pasienter.

Det er fristende å kvittere med «dra meg baklengs inn i fuglekassa!» over Ole Gunnar Ballos karikerte tolkning av vårt pasienttilpassede basistilskudd og de som bor usentralt, men jeg leser det som et åpenbart behov for opplysning.

Evalueringen av fastlegeordningen viser at nettopp tid til å følge opp pasienter med store behov er et ønske blant mange leger.

Det er hevet over enhver tvil at de dyktige fagfolkene våre i fastlegeordningen har en krevende arbeidshverdag. Men når Ballo trekker en parallell mellom nordsjødykkere og fastleger og hevder at «høyere lønn som kompensasjon for å risikere egen helse fremstår som et uanstendig virkemiddel», må bildet nyanseres betraktelig.

Et illustrerende eksempel med to fastleger – Knut og Jelena – er forhåpentligvis oppklarende.

Begge har en liste med 1.200 pasienter.

Knut har en liste hvor pasientene har en ganske høy gjennomsnittsalder. Jelena har pasientliste som hovedsakelig består av yngre og relativt friske personer. Eldre mennesker har flere kroniske sykdommer og dermed behov for mer kontakt med fastlegen sin enn yngre. Det betyr at arbeidsbelastningen til Knut er betydelig høyere enn Jelena sin. Med papirarbeid har Knut en gjennomsnittlig arbeidsdag på 12 timer. Jelenas gjennomsnittlige arbeidsdag er på 7,5 timer, inklusive papirarbeid.

Den store forskjellen er at Knut er utslitt, og Jelena er fornøyd med arbeidsbelastningen sin. Med dagens finansieringsmodell får Knut og Jelena like mye utbetalt i basistilskudd.

Med vårt nye pasienttilpassede basistilskudd vil begge leger få høyere tilskudd. Men Knut vil få mer, fordi han har en liste med pasienter som har større behov for legetjenester. Det betyr at Knut kan velge mellom enten å redusere listelengden sin eller ansette annet personell som kan avlaste han. Dette er bra for Knut, men enda bedre for pasientene som har størst behov for hans tid og kompetanse.

Nå har Knut ledige timer på kort varsel og kan tilby enda tettere oppfølging.

Evalueringen av fastlegeordningen viser at nettopp tid til å følge opp pasienter med store behov er et ønske blant mange leger. Med omleggingen av basistilskuddet legger vi til rette for det. For enkelte leger vil også omleggingen innebære muligheten til å ansette annet personell og arbeidsdele.

Hovedintensjonen bak vår historiske fastlegesatsing på 920 millioner kroner, er at alle fastleger skal få muligheten til å følge opp pasientene sine på en god måte uten altfor lange arbeidsdager. Slik legger vi til rette for at legelivet kan kombineres med et liv utenom jobben.

Det vil naturligvis variere hvorvidt legene velger å bruke dette på å ansette mer hjelpepersonell, skape nødvendig innovasjon i sin legepraksis, gå ned i listestørrelse eller dele jobben med flere leger. Noen vil fortsatt velge å jobbe mye, og vil da ta dette ut som økt inntekt til seg selv. For leger som er ansatt i kommunen, får ikke dette noen direkte innvirkning på lønnen.

Samtidig vil det gi kommunen bedre fleksibilitet og økonomi til å ansette flere leger eller annet hjelpepersonell, og dermed kunne gi legene en mer levelig arbeidshverdag.

Ekspertutvalget Ballo refererer til, ble nedsatt for å hjelpe regjeringen med langsiktige tiltak fra og med 2024. Vi har hele tiden vært tydelige på at vi måtte ta kraftfulle grep med en gang, og at det å nedsette et utvalg ikke var for å utsette satsinger.

Både pasienter, leger og kommuner jeg er i kontakt med, er lettet og glade over at vi allerede nå gjør kraftfulle grep. At vi nå allerede har styrket økonomien i fastlegeordningen, gir oss et langt bedre utgangspunkt når vi skal følge opp ekspertutvalgets råd om hvilke regulatoriske, organisatoriske og andre tiltak som er nødvendig for å gjøre ordningen mer bærekraftig.

Ballo hopper bukk over «den andre enden», nemlig rekrutteringen. Vi prioriterer 200 millioner kroner skal sikre den såkalte ALIS-ordningen, som er utdanning for nye leger som skal bli spesialister i allmennmedisin.

Dette er ett av de viktigste tiltakene for å rekruttere flere leger. ALIS skal gi økt trygghet og økonomisk forutsigbarhet for unge leger som spesialiserer seg og gjøre det mer attraktivt å starte som fastlege. Nå ser vi en positiv utvikling i rekrutteringen.

Jeg kan forsikre Ballo om at vi går grundig til verks med en stegvis plan og en bred verktøykasse. Vi har fått på plass en historisk satsing på fastlegeordningen som øker kapasiteten, bedrer rekrutteringen og ivaretar pasientene med størst behov.