Vi må ta lærdom av koronapandemien

Allemannsretten, god tilgang til natur og en levende friluftslivstradisjon var viktig for helse og livskvalitet da koronapandemien rammet oss. Friluftsliv var løsningen da organiserte treningstilbud og treningssentre måtte stenge.

Nærnaturen ga avkobling og ro i sinnet da vi holdt på å gå på veggen av isolasjon, hjemmeskole og hjemmekontor. Økt bruk av uteområder måtte til da barnehager og skoler skulle gjenåpnes. Da sommerferien måtte tilbringes innenlands, ladet vi batteriene med friluftsliv og naturopplevelser.

Dette er viktig lærdom med relevans for normalsituasjon og for beredskap ved framtidige kriser. Den lærdommen må vi ta med oss.

Her er fem råd til styrking av friluftslivsarbeidet basert på det vi bør ha lært:

1. Allemannsretten må sikres som grunnsteinen for norsk friluftsliv

Den gratis tilgangen alle, uavhengig av hvem som er grunneier, har til ferdsel og opphold i naturen, er avgjørende for et friluftsliv for alle. Stortinget skal behandle forslag om å grunnlovsfeste allemannsretten.

Det skulle bare mangle at et så grunnleggende prinsipp i det norske samfunn ikke blir en del av vår grunnlov.

2. Sterkere ivaretaking av naturområder for friluftsliv

Koronapandemien viste oss til fulle hvor viktig nærfriluftslivsområdene er. De små turområdene med stier og turveier, løkker og rasteplasser bør tillegges økt vekt i framtidas arealplanlegging.

Sommerens varmeperioder dokumenterte verdien av tilgang til strandsonen, og at den er et knapphetsgode der flest mennesker bor.

Regjeringas forslag om å lette dispensasjonsadgangen generelt og i strandsona spesielt, er et steg i feil retning. Det trengs i stedet offensiv arealplanlegging og sikring av kjerneområder ved offentlig oppkjøp.

I ferietid søker vi til de større og spektakulære natur- og friluftslivsområdene. Vi har noen av verdens vakreste og flotteste naturområder for friluftsliv og et ansvar for å ta vare på dem.

Folkeopprøret mot vindkraftutbygging var en demonstrasjon av folks verdsetting av urørt landskap og natur. Alle typer utbygging bør vurderes helhetlig etter reglene i plan- og bygningsloven, slik at faggrunnlag, bred medvirkning og avveining av lokale og nasjonale hensyn sikres.

3. Bedre tilrettelegging trengs

Stort sett har det vært plass til alle, og norsk natur har tålt den økte ferdselen. Unntakene er noen turutgangspunkt i byene, populære strender og spektakulære turistmål.

Det er viktig at vi tar grep med naturvennlige tilretteleggingstiltak for å spre aktiviteten og gjøre områdene mer slitesterke før utfordringene blir uhåndterlige problemer.

Nettverket av skiltede, merkede og kartfestede stier og turveier er friluftslivets blodåresystem, og bidrar både til å spre ferdselen og å kanalisere den til de deler av naturen som tåler ferdsel best.

Den nasjonale satsinga på kommunale planer for friluftslivets ferdselsårer er et viktig grep. Det er imidlertid uholdbart og en sikkerhetsrisiko at stiene i det offentlige kartverket ikke er oppdatert og til dels viser stier som er gjengrodde for tiår siden.

På mye brukte turutgangspunkt behøves det toaletter slik det er etablert på de sikrede friluftsområdene langs kysten. Hovedregelen må være at vi tar egen søppel med hjem, men det trengs tydeligvis gjentatte informasjonskampanjer om det.

Informasjon er et viktig stikkord når flere mennesker tar norsk natur i bruk, og den må tilpasses vår digitale hverdag.

4. Mer bruk av naturen i barnehage og skole

Plasshensyn tvang barnehager og skoler til å bruke uteområdene mer til aktivitet og læring da de skulle gjenåpne.

Det var ingen dårlig erfaring. Mer variert læring, bedre sosialt miljø, naturopplevelser og fysisk aktivitet som naturlig del av hverdagen, er gode erfaringer for framtidas barnehager og skoler. Det betinger at vi planlegger disse med tilstrekkelige uteområder, utvikler opplegg for bruk av naturen som læringsarena og utdanner barnehagepersonale og lærere som har kompetanse i aktivitet og læring i friluft.

5. Varige ferie- og reiselivsendringer

Koronapandemien ga oss Norgesferie i år. Mange brukte anledningen til friluftsliv og til å oppsøke naturattraksjoner som til vanlig er dominert av utlendinger.

Ga dette mersmak? Vil koronapandemien framskynde en utvikling av nasjonalt og internasjonalt reiseliv med økt vekt på bærekraft og klimautfordringer?

Kanskje er mer bærekraftige ferievaner og reiseliv av de positive resultatene av koronapandemien. Det er en utvikling vi kan fremme med en offensiv friluftslivspolitikk som gjør det attraktivt og opplevelsesrikt for nordmenn å feriere i norsk natur.