Bystyremøtene burde være en arena som engasjerte og inviterte folk til å delta. Slik er det ikke nå, skriver to politikere i Kristiansand bystyre.

Bystyremøtene burde være en arena som engasjerte og inviterte folk til å delta. Slik er det ikke nå, skriver to politikere i Kristiansand bystyre.

Foto: Tor Erik Schrøder
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Vi må gjøre noe med møtekulturen

Demokratisk kjedsomhet kan skade rekrutteringen til politikken og føre til at dyktige politikere faller fra. Det kan også bidra til å fremmedgjøre lokalpolitikken.

Mange er enige i at Kristiansand bystyre har demokratiske problemer, men debatten ingen reiser, er den om demokratisk kjedsomhet. Den kan potensielt gi en vel så stor krise.

Man skal være bra engasjert for å klare å henge med i en habilitetsdiskusjon som pågår nesten en halvtime.

Politikk er engasjerende, tøft og stort sett veldig moro. Dessverre er bystyremøtene i Kristiansand altfor ofte en kilde til det motsatte.

Lange møter med det som kan se ut som en altfor optimistisk planlagt dagsorden, har sin del av skylden. Men også vi representanter må gå i oss selv, for det fremføres tidvis mye rart fra bystyrets talerstol, som sanger og bibelvers.

Man skal selvsagt ha lov til å bruke retoriske virkemidler fra talerstolen. Men alle kan jo gå en ekstra runde med seg selv: Er det du skal si virkelig så interessant at du trenger å bruke 3 minutter på innlegget ditt?

Vi ønsker ikke å rette fingre, verken mot partier eller enkeltpersoner. Her må vi alle ta ansvar, og det er også noe av bakgrunnen for at vi skriver dette innlegget sammen.

Vi skal ikke klage. Vi er heldige som få lov til å være med på å påvirke byen vi er glade i. Men vi vet så altfor godt at mange partier sliter med å få folk til å stille til valg. Da burde bystyremøtene være en arena som engasjerte og inviterte folk til å delta. Slik er det ikke nå.

Siste bystyremøte er et godt eksempel. Det tok to timer før vi hadde behandlet den første saken på dagsordenen.

Vi diskuterte også habilitet i saken om utleie av små elektriske kjøretøy i vel 20 minutter. Det er nesten uforståelig, spesielt når vi ser hvor lite tid som er til rådighet per sak. 26 saker på fem og en halv time gir knappe 15 minutter behandling per sak. Da sier det seg selv at tiden blir knapp når bystyret er taletrengt, og orienteringene varer i timevis.

Ingen av oss ble med i politikken for å lytte til lange foredrag eller diskutere habilitetsspørsmål.

Førstnevnte kan selvsagt være både interessant og nyttig, men ordfører Jan Oddvar Skisland (Ap) og administrasjonen bør vurdere hvorvidt vi bør ha timelange orienteringer når man ikke engang i teorien klarer å bli ferdig med sakene som er til behandling.

Er det én ting SV og Frp er enige om, så er det at vi skal bruke skattebetalernes penger med respekt. Når vi vet at et bystyremøte koster flere hundre tusen kroner, sier det seg selv at vi virkelig bør gå i oss selv når timene trekker ut.

Når vi ikke blir ferdig med sakslisten, må det kalles inn til ekstraordinære bystyremøter. Vi vil heller bruke disse pengene på alt det vi eier i fellesskap, fremfor godtgjørelse til politikere og lønn til administrasjonens ansatte.

En siste konsekvens er at lange møter er med på å fremmedgjøre politikken for alle dem som ikke er folkevalgt. Man skal være bra engasjert for å klare å henge med i en habilitetsdiskusjon som pågår nesten en halvtime.

Konsekvensene av den demokratiske kjedsomheten er ikke bare potensielt manglende rekruttering og frafall av dyktige politikere – det har også en stor økonomisk nedside og kan bidra til å fremmedgjøre lokalpolitikken.

Det er bare lokalpolitikerne i Kristiansand som kan gjøre noe med dette. Det håper vi at vi kan løse sammen.

Dette innlegget ble først publisert i Fædrelandsvennen.