Vi må bygge dobbeltspor i helse- og omsorgstjenestene

Det er på tide at samtalen om den demografiske utviklingen får flere spor. Økningen i antall eldre kan ikke bare møtes med flere helsefagarbeidere og sykepleiere. Den må også møtes med kompetanse som sikrer at den enkelte kan bruke sine ressurser og klare seg uten de mest kostbare tjenestene, så lenge som mulig.

Sykepleiemangelen er høyst reell. Det er imidlertid helt urealistisk å løse demografifloka med kun flere helsefagarbeidere og sykepleiere. Derfor bekymrer det meg at alt fokus er på pleiekompetanse. Det haster med et paradigmeskifte i helse- og omsorgstjenestene. Vi må bygge ut flere spor.

De aller fleste ønsker å klare seg selv. Det lønner seg også for samfunnet. Aktivitet og deltakelse er helsefremmende for den enkelte, og behovet for kostbare tjenester utsettes eller unngås. Nå må samfunnet sikres kompetanse som utløser innbyggernes ressurser. Det vil sørge for mer bærekraftige helsetjenester som gir hjelp og pleie kun når det er nødvendig.

Fra 1. januar 2020 ble ergoterapeuter en lovpålagt profesjon i kommunehelsetjenesten fordi det er et hull i tjenestene uten oss. Ergoterapeuters kompetanse legger til rette for mestring av hverdagslivet og aktiv deltakelse i samfunnet. Dette er helt nødvendig i møte med den demografiske utviklingen og mangelen på pleiepersonell.

Det er derfor helt uholdbart at det fortsatt er 51 kommuner som mangler ergoterapikompetanse, og det er like bekymringsfullt at svært mange kommuner har for dårlig grunnbemanning.

Ergoterapeuters kompetanse smøres i altfor stor grad for tynt utover mange oppgaver, og potensialet for mer deltakelse og inkludering er stort. For å oppnå det må kapasiteten økes. SSBs rapport Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2035 regner med et stadig økende behov for ergoterapeuter.

En ergoterapeuts årslønn koster mindre enn én sykehjemsplass i året. Et prosjekt i Oppdal kommune har vist at en ergoterapeut utsetter eller forhindrer behov for både hjemmetjenester og institusjonsplasser.

Det er smart å styrke den helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende innsatsen fordi det sørger for mer bærekraftige helsetjenester, hvor ressurser utløses og rett kompetanse brukes til rett tid.

Nå må helsemyndighetene sikre et paradigmeskifte som tar oss et skritt videre fra et ensidig fokus på pleie. Dobbeltsporet må bygges nå.