Vi får ikke til digitaliseringen av kommunaltekniske tjenester

Vi leser stadig om vannmålere som blir plassert ut hos innbyggere, men ikke har kontakt med nettet. Apper som installeres for å varsle om når renovasjonsbilen kommer, men ikke er oppdatert. Systemer som kommunene har for å organisere brøytingen, men som de ikke tør å dele med innbyggere fordi de ikke har kontroll på at brøytingen faktisk har skjedd.

Alle disse historiene blir enda merkeligere når vi hører alle de vakre lovordene om IOT (tingenes internett) og en heldigital verden, der datasjøen skal sikre riktig bruk av skattebetalernes penger.  

IT i praksis er undersøkelsen som måler temperaturen på digitaliseringen i offentlig sektor. Det er den mest omfattende undersøkelsen av sitt slag i Norge og utarbeides av Rambøll, IKT Norge, Digitaliseringsdirektoratet og Visma. Men undersøkelsen sier lite om de kommunaltekniske tjenestene.

For å skaffe oss et bedre datagrunnlag har Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF), sammen med Rambøll, samlet inn data fra kommunene. For første gang har vi en IT i Praksis for de kommunaltekniske tjenestene, og nå vet vi mye mer.

• Fortsatt samles det meste av data inn manuelt, enten det er fra en plansak, en byggesak eller data om hvordan vi drifter bygg eller vei. Noen er kommet langt på området, men over 50 prosent av dataene vi trenger for å drive kommunen, kommer inn fra manuelle lister og registreringer, og ikke fra systemene som styrer oppgaver som blant annet ventilasjon, lås, lys, varme og vannmengde.
• De som svarer på undersøkelsen, oppgir også at de er meget usikre på metoder for datainnsamling og om de samler inn de riktige dataene vi trenger i kommunen.
• Totalt sett er digitaliseringen svært enkel og til mer besvær enn glede i en hektisk hverdag.

Vi spurte også om hvordan de så seg selv opp mot de nasjonale strategiene. Her har vi sammenlignbare data med IT i Praksis, og det er ikke noe tvil om at IT-sjefene ute i norske kommuner er mye mer fornøyd med jobben de gjør enn kollegaer som skal bruke de digitale løsningene.

Våre medlemmer kjenner også i liten grad til nasjonale løsninger, og ord som «felleskomponenter» er mer fremmedord enn en selvsagt del av utviklingen.  

Så hva gjør vi nå? Vel, vi forsøker å kartlegge enda mer detaljert og forstå hvor NKF, sammen med andre, kan gjøre en forskjell. Vi har satt ned et eget styre for å håndtere digitaliseringen, vi lanserer denne våren de første læringsmodulene for å heve den digitale kompetansen til kommunalteknikeren. Vi ønsker også å få til et nordisk samarbeid på området.

Norske kommuner forvalter grunnmuren i velferdsstaten gjennom planer, saksbehandling, bygg og infrastruktur. Vi tror det er helt avgjørende at kommunalteknikerne inviteres inn når man skal diskutere og sette den nasjonale digitaliseringsagendaen.