Kommuner står overfor store utfordringer, særlig innenfor helse og velferd. Undervisning og opplæring er en viktig del av oppgaven, og et forpliktende samarbeid mellom universitet og kommune kan gi gevinst, mener skribentene.

Kommuner står overfor store utfordringer, særlig innenfor helse og velferd. Undervisning og opplæring er en viktig del av oppgaven, og et forpliktende samarbeid mellom universitet og kommune kan gi gevinst, mener skribentene.

Illustrasjonsfoto: Tine Poppe
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Universitetskommune – er det fali' det?

Når Universitetet i Sørøst-Norge og Skien kommune inngår samarbeid, er det mange felles tjenesteområder å samarbeide om. Det blir handling og ikke kun ord.

Innen helse ogvelferd er kommunene en leverandør av praksisplasser for profesjonsutdanningen ved et universitet. Universitetet er en kilde til kompetansebygging i kommunene. Slik sett står universitet og kommuner i et gjensidig avhengighetsforhold. Universitetskommuneordningen er en måte å styrke dette samarbeidet på.

Tjenesteutvikling er tema i ett forskningssamarbeid mellom USN og kommunen.

Skien kommune og USN inngikk en samarbeidsavtale i januar 2020, hvor Skien ble etablert som universitetskommune, i første omgang på helse- og velferdsfeltet.

Fokusområder er læring og utdanning, forskning, tjenesteutvikling og kombinerte stillinger. Samarbeidet vurderes som sentralt i kommunens strategiske kompetanseplan for helse og velferd 2020–2025. For universitetet er dette en del av en satsing som skal styrke samarbeidet med praksisfeltet innenfor lærer- og helse- og sosialfagutdanninger.

I tiden som har gått siden avtaleinngåelsen, har det vært flere møter i det tverrfaglige samarbeidsutvalget for å konkretisere samarbeidet og diskutere hva partene kan få ut av det.

Det er klarlagt at kommunen og universitetet ønsker å angripe dette langs flere akser; både gjennom forskningssamarbeid og tett på praksis for studentene. Det siste vil kunne gi resultater også på kort sikt, i tillegg til forskningsprosjekter, som ofte har en lengre tidshorisont.

I de innledende diskusjonene har det vært lagt vekt på å kartlegge hvilke utfordringer kommunen opplever når de tar imot ferdigutdannede kandidater og studenter i praksis fra sykepleie- og vernepleie- og barnevernspedagogutdanningen på universitetet.

Skien kommune presenterte to utfordringsområder som også ga resonans ved universitetet:

1) Dokumentasjon i helse- og omsorgstjenester.

2) Hjelpemidler og kartleggingsverktøy i tilrettelagte tjenester.

En første dialogkonferanse er nå gjennomført innen temaet dokumentasjon – mer spesifikt dokumentasjon i krysningspunktet mellom lovpålagte tjenester, helsepersonelloven og kvalitetsforskriften.

Dialogkonferansen samlet 14 deltakere fra Skien kommune og USN. Universitetet forklarte hvordan det undervises i dokumentasjon, og hva det legges vekt på i veiledning av studentene. Kommunen delte informasjon om sin praksis på feltet, og var interessert i hvilke erfaringer studentene formidlet etter praksis.

I etterkant av dialogkonferansen foreslo kommunen ulike tilnærminger som kan fremme samarbeidet om å få studentene så godt forberedt til arbeid i kommunen som mulig. Tiltakene er enkle og baserer seg mye på gjensidig invitasjon til etablerte møtearenaer, blant annet inn i fora for fagkoordinatorer.

Videre foreslås erfaringsutvekslinger gjennom deltakelse fra USN i kommunens opplæringsprogram for studenter og nyansatte. I tillegg ønsker kommunen å tilby undervisning/forelesning om kvalitet og dokumentasjon inn i universitetet.

Kommunen på sin side ønsker å bli invitert til forelesninger om dokumentasjon og kvalitet som USN holder for sine studenter.

Dialogkonferansen er et første steg for økt kunnskapsutveksling og forbedringsarbeid som skal fylle universitetskommunesamarbeidet med innhold.

Partene samarbeider allerede om kombinasjonsstillinger der den ansatte i kommunen eller ved universitetet deler stillingen sin mellom kommunen og universitetet.

En slik avtale ble inngått med to barnevernspedagoger i kommunen i 2019. Avtalen gjelder for to år, med mulighet for forlengelse. Begge parter har vært med i utformingen av stillingenes innhold og omfang.

I avtaleperioden vil arbeidsoppgavene ved USN i hovedsak være knyttet til undervisning og veiledning av studenter. Erfaringene med disse stillingene har vært gode, og arbeidet videreføres i universitetskommuneordningen.

Tjenesteutvikling er tema i ett forskningssamarbeid mellom USN og kommunen i prosjektet «Bærekraftig modellutvikling for organisering av responssenter». Prosjektet fikk midler fra Regionale forskningsfond Vestfold og Telemark i vinter, og starter i april.