De unge er opptatt av å ha en sikker arbeidsplass, men de er slett ikke overbevist om sannsynligheten for å få dette i en distriktskommune, skriver Marit Mellingen.

De unge er opptatt av å ha en sikker arbeidsplass, men de er slett ikke overbevist om sannsynligheten for å få dette i en distriktskommune, skriver Marit Mellingen.

Illustrasjonsfoto: Jonas Frøland / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Unge vil ha karriere – også i Distrikts-Norge

Arbeids- og karrieremuligheter er fortsatt viktig for at flere unge skal velge Distrikts-Norge.

I en kronikk i Aftenposten 31.10. og Kommunal Rapport 15.11. etterlyser DOGAs Siri Holmboe Høibo behovet for å sette helhetlig og innovativ stedsutvikling på den distriktspolitiske agendaen.

Et mer variert arbeidsmarked er viktig for å trekke unge til distriktene.

Vi i Distriktssenteret er helt enig i at nytenking, innovasjon og eksperimentering med nye virkemidler i tjeneste-, nærings- og stedsutvikling – tilpasset distriktskommunenes behov – er svært viktig.

Samtidig vil den viktigste nasjonale innsatsen for å sikre bærekraft og møte demografiutfordringene i distriktene fortsatt være innretningen av inntektssystemet, utdanningssystemet, satsing på digital og fysisk infrastruktur og differensiert arbeidsgiveravgift.

Distriktssenteret mener at det også er behov for en forsterket satsing i boligpolitikken. Mangel på boliger er en reell flaskehals for rekruttering av arbeidskraft i mange distriktssamfunn.

Kommunene kan i liten grad påvirke demografien direkte, men de er nødt til å håndtere konsekvensene av den. De må sikre gode tjenester og attraktive lokalsamfunn, uavhengig av befolkningsutviklingen.

Det forutsetter, som Demografiutvalget (NOU 2020:15) understreker, nasjonale løsninger som sikrer bærekraften i velferdssamfunnet. Men kommunene må også være i stand til å jobbe på nye måter og med nye løsninger.

Selv om det ikke er mangel på arbeidsplasser som sådan i distriktene, så er det mangel på bredde i mange av arbeidsmarkedene.

Distriktssenterets nasjonale undersøkelse om unges bostedsmotiv viser at arbeid er viktig når de skal velge seg et framtidig bosted. De unge er opptatt av å ha en sikker arbeidsplass, men de er slett ikke overbevist om sannsynligheten for å få dette i en distriktskommune.

Det å ha mange jobbmuligheter og sjansen til å få drømmejobben er også viktig, men heller ikke dette er de unge overbeviste om at distriktene kan tilby.

En studie av regionale traineeordninger viser også at relevant jobb er viktigste grunn til å bli boende. Et mer variert arbeidsmarked er altså viktig for å trekke unge til distriktene.

Distriktssenteret mener det er stort behov både for å vise fram arbeids- og karrieremulighetene i Distrikts-Norge og å satse på tiltak som bidrar til en større bredde. Lokaliseringspolitikken, gründerpolitikken og tilrettelegging for mer stedsuavhengig arbeid må være en del av dette.