Illustrasjon: Svein Tveit
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Trenger vi egentlig Statsforvalterne?

Blir den jevne mann og kvinne forledet til å tro at vi har en effektiv tilsynsmyndighet når vi ikke har det?

Som barneadvokat møter jeg mange fortvilte foreldre som opplever at deres barn ikke får den undervisningen de har krav på eller at den sosiale oppfølgingen barnet trenger på skolen ikke følges opp. Urovekkende mange forteller om det som oppleves som en total svikt fra hjelpeapparatets side. Det leder til en nærmest evigvarende og ensom kamp for å sikre barnet den nødvendige hjelpen. Ofte krones denne kampen med en bekymringsmelding til barnevernstjenesten som ikke egentlig har noe å bidra med, men som oppfattes som stigmatiserende og en stein til byrden for foreldre i kampmodus.

Når desperate foreldre kommer til meg, har de allerede jobbet hardt for sine barns rettigheter. Press er lagt på skoler, endeløse møter er gjennomført med barnevernstjenesten, BUP toer sine hender og foreldrene kommer ingen vei.