Skole-Robek gir ikke bedre skole

Høyre-topper har lenge truet med det de kaller en Robek-ordning for skolen. På Høyres koronautsatt landsmøte 11. september kommer debatten opp igjen.

Landsmøtet skal behandle foreløpige forslag fra programkomiteen, og gi retning til dens videre arbeid fram mot landsmøtet i valgåret 2021.

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland leder komiteen som foreslår at skoler i små distriktskommuner - det gjelder flest av dem - skal kunne settes under statlig styring:

«Ettersom skolen er avgjørende for å sikre at alle får de samme mulighetene, bør staten gripe inn overfor skoler som ikke presterer godt nok over tid, godkjenne skolens ressursbruk, og gi skoleeier oppfølging frem til skolen presterer på et faglig akseptabelt nivå».

Høyre er prinsipiell tilhenger av å flytte makt fra staten til kommunene, og med Solberg-regjeringen er det lokale selvstyret tatt inn i både Grunnloven og kommuneloven. Derfor er det overraskende at Høyre vurderer et forslag som de selv erkjenner vil svekke det lokale selvstyret.

Kommuneloven sier at det lokale selvstyret «ikke bør begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål». Formuleringen er tøyelig og gjør lovens vern av det lokale selvstyret svakere enn den burde.

Alle partier har en hjertesak som er så viktig for dem at de er villige til å ofre en bit av det lokale selvstyret - målet helliger middelet. For Høyre er det skolen.

Å tilby alle barn en god tiårig grunnskole er kommunens aller viktigste oppgave. Det er avgjørende for at hver enkelt kan utnytte sine evner og kvalifisere til videre utdanning og yrkesliv. Kompetent arbeidskraft er samfunnets viktigste ressurs.

Men det er store kvalitetsforskjeller mellom skoler. Det viser blant annet de nye skolebidragsundersøkelsene, som måler skolens unike bidrag til elevenes læring.

Forskjeller i skoleresultater skyldes særlig ulik sosial bakgrunn, men det er ikke noen unnskyldning for kommunene. En god skole skal bidra til å utjevne disse forskjellene.

Staten har lenge støttet skoler som sliter. Stoltenberg-regjeringen etablerte et veilederkorps i Utdanningsdirektoratet i 2009, som ble en del av Solberg-regjeringens oppfølgingsordning fra 2019. Her rettes støtten mot kommuner som over tid ligger under en nedre kvalitetsgrense, ifølge et nytt indikatorsett som bruker mål på skoleresultater og læringsmiljø. 66 kommuner er nå med i ordningen, som i år får 43 millioner kroner på statsbudsjettet.

Høyres programkomité vil gjøre den obligatorisk å delta i oppfølgingsordningen og stramme den til – før de vet om den virker.

Halden og Aremark Høyre foreslår å avvente en evaluering av ordningen før nye tiltak vurderes. De vil også at landsmøtet skal understreke: «Det er fremdeles kommunen som har ansvaret for grunnskolen, og Høyre har tillit til lokaldemokratiet.»

Dette er sakens kjerne, i én setning, og det tror jeg Høyres landsmøte – med svært mange lokalpolitikere – vil være enig i.

Parallellen til Robek er dårlig, og derfor god til å illustrere problemene med forslaget.

Kriteriene for statlig kontroll med kommuners økonomi er objektive økonomiske mål. Indikatorsettet for skolekvalitet er ikke objektivt. KS har kritisert det for å bygge på et smalt kunnskapssyn. Det er politisk uenighet om hva som er viktig for skolekvaliteten.

Robek kontrollerer økonomiske rammebetingelser, som er grunnleggende for at kommunen overhode kan tilby tjenester. Skole-Robek vil kontrollere hvordan kommunen tilbyr en spesifikk tjeneste. Det er en sterkere statlig overstyring av lokaldemokratiske prioriteringer enn Robek.

Alle deler målet om en best mulig skole. Spørsmålet er hvordan vi kommer dit. Kommuner bør gripe alle muligheter for faglig hjelp fra staten. Men erfaring viser at lokalt selvstyre er det beste virkemiddelet for å produsere gode tjenester i kommunene. Folkevalgte og fagfolk kjenner lokale forhold og behov, og kan gjøre de beste vurderingene. Prioriterer de skole for lavt, kan velgerne si fra i neste valg.

Mer statlig detaljstyring kan være fristende for paniske rikspolitikere som vil vise handlekraft, men det er ikke det mest effektive.