Skjevt bilde av kommunenes kunnskapsarbeid

Aud Obstfelder fra Senter for Omsorgsforskning retter i kronikken Som et diesellokomotiv i et grønt skifte et viktig søkelys på behovet for mer forskning i og med kommunene. Dessverre skaper kronikken et skjevt bilde av kommunenes viktige kunnskapsarbeid.

Vi deler Obstfelders hovedbudskap. Kommunene må ruste seg for forskningssamarbeid med bærekraftige strukturer. Utfordringsbildet – at kun 10 prosent av helseforskningsmidlene går til primærhelse og tjenesteforskning – har vi i Bergen kommune jobbet med siden HelseOmsorg21-strategien ble lansert i 2014.

I 2014 etablerte Bergen samarbeidet Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest. Det omfatter i dag omfatter ni kommuner og sju forskningsinstitusjoner i regionen. Samarbeidet har tre fulltidsrådgivere og tre offentlige ph.d.-er.

Vi har en egen plan for forskning, innovasjon og utdanning, hvor politikerne i bystyret har vedtatt å bygge gode strukturer for forskningssamarbeid og å sette av minst 7 millioner kroner årlig til forskningsaktiviteter innen helse og omsorg. Planen er et viktig verktøy for kunnskaps- og forskningsarbeid og en agenda for å rette forskningsaktiviteter mot de store samfunnsutfordringene kommunene står overfor.

Vi kjenner oss ikke igjen i det bildet Obstfelder skisserer når det gjelder Bergen kommune eller sektoren generelt. Det er riktig at forskningsaktiviteter sannsynligvis ikke er godt synliggjort i kommunenes økonomiplaner, men det er en snever målestokk.

For et mer helhetlig bilde av kommunens satsing er det nødvendig med en bredere tilnærming som tar inn over seg spørsmål som: Hvordan budsjetterer kommunene forskningsaktiviteter? Hvilke plandokumenter legger føringer for kommunenes forskningssatsing? Hvordan jobber kommunene med ekstern finansiering? Hvordan dokumenteres egeninnsats i forsknings- og innovasjonsprosjekter?

Noen av disse spørsmålene ble stilt av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). En rapport fra 2020 viser en økning i forskning relatert til kommunale helse- og omsorgstjenester med mer enn 60 prosent i perioden 2011–2019.

Forskningsrådet lyser ut stadig flere forskningsmidler med krav om kommunalt eierskap og reelle samarbeid, og kvalitetssikrer ny og viktig forskning for og med kommunene. Bare i Bergen er det siden Kunnskapskommunens oppstart hentet minst et hundretalls millioner i eksterne forskningsmidler til samarbeidsprosjekter.

Samtidig viser NIFUs rapport at kommunene fortsatt kan bli flinkere på å generere relevant forskning og bli bedre brukere av forskningsresultat. Dette er avhengig av dialog og formidling av forskning, og kommunene og forskningsmiljøene har her et delt ansvar.

Bergen mottar svært mange henvendelser fra forskere som ønsker å forske på kommunene og brukere av kommunale tjenester. Det er en positiv utvikling, og vi har utarbeidet en rekke virkemidler for å møte forskerne og legge til rette for samarbeid i forskningsprosjekter.

Vi har en portal for forskningshenvendelser, som gir oss nødvendig informasjon for å gjøre prioriteringer opp mot egne mål. Videre har vi dedikerte FoU-kontakter i etatene, som løfter kunnskapsbehov og legger til rette for forskningsdeltakelse i tjenestene.

Vi har også utviklet en ordning for at kommunene selv kan stille forslag til kunnskapsoppsummeringer knyttet til aktuelle beslutninger de står overfor.

I en tøff tid har vi strukket oss i det lengste for å gi forskere innpass i sykehjem og institusjoner, slik at vi kan bidra til den samlede kunnskapsutviklingen rundt covid-19-pandemien. Heldigvis ser vi at flere og flere gode og samfunnsnyttige prosjekter oppstår som følge av reelle samarbeid hvor kommunene har en tydelig rolle i å sette agenda for forskningsspørsmålene.

Vi mener at Obstfelders undersøkelser gir et tynt grunnlag for å trekke bastante konklusjoner. Kronikken hennes unnlater blant annet å nevne flere nye initiativer satt i gang av sektoren selv. Det dukker stadig opp nye kunnskapssatsinger i sektoren, i form av strukturer som kunnskaps- og universitetskommuner, som formaliserer og forplikter samarbeid mellom kommuner og forskningsinstitusjoner.

Kommunenes strategiske forskningsorgan har gitt anbefalinger til «Kunnskapsløftet for kommunene». I tråd med dette har Kunnskapskommunen gått sammen med øvrige klynger av kommuner i Vestland og Rogaland og opprettet et regionalt samarbeidsorgan for forskning i kommunene innenfor helse, omsorg og velferd.

Kommuner over hele landet samler seg nå i ulike nettverk og fora for å utveksle erfaringer, dele ideer og virkemidler, og tenke sammen om hvordan vi kan styrke kunnskapsarbeidet i sektoren.

For å få til vårt felles mål om et kunnskapsløft for kommunene, må vi dra i samme retning. Hos oss er døren åpen for både Senter for omsorgsforskning og andre forskningsmiljøer til fortsatt samarbeid om forskning i og med kommunene.