KS-leder Bjørn Arild Gram blir utfordret av fastlege og veilederkoordinator Peter Prydz når det gjelder kvalifisert rådgivning fra KS til kommunene om legetjenesten.

KS-leder Bjørn Arild Gram blir utfordret av fastlege og veilederkoordinator Peter Prydz når det gjelder kvalifisert rådgivning fra KS til kommunene om legetjenesten.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Situasjonen for fastleger i utkantkommuner må bedres

Altfor få kommuner bruker pengene på å tilrettelegge for nyutdannede leger med faglige ambisjoner og ønske om å gjøre en god jobb i sitt lokalsamfunn.

Styreleder Bjørn Arild Gram i KS har svart på min kronikk i Kommunal Rapport om «utkantkommuner og firkantkommuner». Hans hovedbudskap er at staten må skyte inn mer penger i fastlegetjenesten.

Nordsjø-turnus er en svekkelse og uthuling av fastlegeordningen.

Dette er jeg skjønt enig i. Min kronikk var skrevet i 2019, og den økonomiske situasjonen for fastlegeordningen er blitt vesentlig mer presset siden den gang.

Men mitt tema var primært utkantkommunene, og disse har «i alle år» brukt penger på fastlegetjenesten. Økt statlig finansiering vil føre til at de får refundert mer av disse utgiftene. Men det hjelper ikke på det faktum at legetjenesten i disse kommunene har så stor variasjon som den har.

Noen, altfor få, kommuner bruker pengene på å tilrettelegge for nyutdannede leger med faglige ambisjoner og ønske om å gjøre en god jobb i sitt lokalsamfunn.

Altfor mange kommuner har vansker med å holde på sine fastleger, på grunn av «firkantet» opptreden overfor legene, ikke minst overfor dem som gjerne vil være i kommunen. Da ender de med å bruke vel så mye penger på vikarleger som først og fremst kommer dit av økonomisk motivasjon. Dette står for meg som den viktigste årsaken til variasjonen mellom kommunene.

Siden kronikken ble skrevet har vi fått ordningen med «Nordsjø-turnus», som raskt brer om seg i mange kommuner. Dette er en svekkelse og uthuling av fastlegeordningen.

Pasientene får ikke den kontinuiteten som fastlegeordningen legger opp til, og legene får ikke noe «fotfeste» i lokalsamfunnet, noe som igjen medfører svekket kvalitet på tjenesten. Men det sparer altså kommunale ledere for å oppleve at lokale leger topper kommunens skatteliste.

Jeg har en klar oppfatning av at dette er en medvirkende årsak til at mange kommuner velger «Nordsjø-turnus» som løsning.

De siste to år har jeg også innehatt vervet som fylkestillitsvalgt for Allmennlegeforeningen i Finnmark. I denne rollen bistår jeg stadig kolleger som opplever manglende forståelse fra kommunen for at det ikke er levelig med vakt hvert andre/tredje døgn hvis man skal kunne leve i lokalsamfunnet over tid.

Jeg finner dette helt utrolig korttenkt, og jeg etterlyser igjen kvalifisert rådgivning fra KS til kommunene om legetjenesten.

Jeg vil igjen henlede oppmerksomheten til mine 6 punkter i kronikken som råd til kommuner som ønsker en god og stabil legetjeneste, med mest mulig nytte av hver krone som brukes.