Investeringene som gjøres i dag, skal vare inn i et samfunn med et tøffere klima, påpeker Lars Strøm Prestvik. Bildet er fra Brattøra i Trondheim under flomtoppen tirsdag. Foto: Ole Martin Wold, NTB scanpix
Meninger

Sett klimarisiko på dagsordenen!

Klimarelatert risiko topper nå World Economic Forums oversikt over de største globale truslene det neste tiåret. Kommuner må sette håndtering av klimarisiko på dagsordenen.

Klimarisiko bør bli en viktig del av vurderingsgrunn-laget når kommunale investerings-planer skal besluttes.

For tiden er det særlig Australia som har fått merke klimaendringene på kroppen, men også i Norge begynner vi å se konsekvensene av et klima i endring. Vi registrerer hyppigere og kraftigere nedbør, større skader som følge av flom, ras og skred, og tørkeperioder som truer avlinger, dyrehold og tilgangen på rent drikkevann.

Med dagens klimapolitiske målsettinger styrer vi mot en temperaturstigning på over tre grader i 2100. Vi må med andre ord forberede oss på en framtid med et våtere, mer uforutsigbart og tøffere klima.

For kommuner innebærer dette ny risiko, langs særlig tre dimensjoner:

Fysisk risiko, som overvann, flom, skred, havnivåstigning mv. som ødelegger eller skader eiendeler, enten brått eller over tid. Denne risikoen øker med økende temperaturer, og tilsier at forebygging og klimatilpasning bør vektlegges høyere.

Ansvarsrisiko, risikoen for å bli holdt ansvarlig for andres tap som følge av klimaendringene, for eksempel skader som oppstår som følge av manglende klimatilpasningstiltak. Hva kommunen visste eller burde visst, vil få økt oppmerksomhet hos forsikringsselskapene, og det er grunn til å tro at antall krav om regress vil øke.

Overgangsrisiko er risiko knyttet til overgangen til et lavutslippssamfunn, som endringer i politiske og regulatoriske rammebetingelser, teknologisk utvikling og endret forbrukeratferd. Dette kan for eksempel påvirke verdien av investeringer («stranded assets»), men handler også om bortfall av lokalt næringsliv og arbeidsplasser (og dermed skatteinntekter) dersom man ikke evner å omstille seg i tide. Omstillingen gir samtidig muligheter til å utvikle attraktive lokalsamfunn og bidra til en grønn næringsutvikling.

Med dette bakteppet bør klimarisiko bli en viktig del av vurderingsgrunnlaget når kommunale investeringsplaner skal besluttes. Investeringene som gjøres i dag, skal vare inn i et samfunn med både et tøffere klima og trolig langt strengere krav til klimagassutslipp og ressursbruk.

Dette må man ta høyde for, både for å sikre at kommunen godt rustet til å møte klimaendringer, men også som del av den helhetlige risikostyringen for å sikre en god kommuneøkonomi på lang sikt.

Alle kommuner bør også å inkludere klimarisikoarbeidet med rullering av samfunnsdelen og arealdelen i kommuneplanen. Dette handler både om å ruste kommunen til å møte klimaendringer og -tilpasning i vid forstand, men også om bedre risikostyring for å sikre en god kommuneøkonomi på lang sikt. Dette vil naturlig sammenfalle med arbeidet med å knytte seg til FNs bærekraftsmål, som mange kommuner er godt i gang med, og arbeidet som myndighetene forventer at gjøres knyttet til klimatilpasning.

Som kommunesektorens klart største långiver, ønsker KBN å bidra til at kommunene lykkes med det grønne skiftet, og har best mulig beslutningsgrunnlag når de skal foreta sine investeringsbeslutninger.

I 2020 skal vi videreutvikle klimarisikoverktøyet vi lanserte i fjor, for å gi kommunene enda bedre og mer relevant informasjon om deres klimarisiko. Med våre grønne, rabatterte lån ønsker vi å bidra til å gjøre det rimeligere for kommunene å velge løsninger som både reduserer deres klimarisiko og tar oss nærmere lavutslippssamfunnet.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.