Bare Høyre stemte for sammenslåing av Troms og Finnmark i fylkestinget. Ønsket om reversering er sterkt.

Bare Høyre stemte for sammenslåing av Troms og Finnmark i fylkestinget. Ønsket om reversering er sterkt.

Foto: Trond Magne Henriksen, Finnmark fylkeskommune
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Regionreformen tømmes

Trygve Slagsvold Vedum har rett i at regionreformen står igjen som et tomt skall – som det er lettere for en ny regjering å knuse.

Fra nyttår ble antall fylker redusert til 11, men det var langt fra avklart hva de nye, store fylkene skulle gjøre.

Når fylkene ikke får flere viktige oppgaver, faller mye av begrunnelsen for sammenslåingene bort.

I løpet av våren har regjeringen konkludert med at fylkene likevel ikke skal få ansvaret for kultur og barnevern. På kulturområdet burde de største nye oppgavene komme, tilsvarende 4,5 milliarder kroner, mente ekspertutvalget for regionreformen. Fylkene skulle få flest nye ansatte fra det statlige barnevernet – 3.605. 

Det er altså to store og viktige oppgaver regionreformen nå tømmes for. Det har fått utvalgsleder Terje P. Hagen til å kritisere den politiske oppfølgingen av utvalgets utredning, noe som er svært uvanlig. I KS’ podkast «Der livet leves» mener han statsrådene har latt seg «vippe av pinnen» av sterke statsetater og deres alliansepartnere.

Dette har vi sett før. Det oppstår en sterk allianse av statlige etater, ansatte og brukere av tjenestene. De har alle en sterk egeninteresse av å forbli i staten med egen post på statsbudsjettet. For statsrådene blir det viktigere å være på lag med de sentrale aktørene på sitt fagområde enn mer perifere fylker – for Abid Raja (V) kulturlivet. 

Venstre og Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for en regionreform da de var støttepartier for regjeringen i forrige periode. Når Venstre og KrF selv sitter i regjering, og Frp er ute, taper de paradoksalt nok kampen for å fylle reformen med innhold.

Det sier noe om styrkeforholdet i regjeringen. De to partiene er svekket. Venstre har vært regionreformens største pådrivere, men er nå i et ledervakuum. KrF slikker sårene etter en opprivende indre strid. Begge sliter med en oppslutning under sperregrensen.

Høyre vil som kjent legge ned fylkeskommunen, og vil ikke bruke mye krefter på sentrumspartienes reform. Kommunalminister Nikolai Astrup (H) hevder fortsatt at fylkene har fått overført betydelig myndighet og ansvar. Og noe er det.

Fylkene fikk 1,2 milliarder kroner og 1.850 ansatte fra Statens vegvesen til å overta administrasjonen av fylkesveiene. De nye fylkene er tiltenkt en rolle som samfunns- og næringsutviklere. De har fått ansvaret for ordninger i Siva og Innovasjon Norge med budsjett på 300 millioner kroner.

Etter regjeringens gjennomgang av det næringspolitiske virkemiddelapparatet, kan de få mer. Men med den andre hånden har regjeringen kuttet flere milliarder i regionale utviklingsmidler de siste årene.

Fylkene skulle bli større for å få flere oppgaver og mer myndighet. Makt skulle flyttes fra statlig byråkrati til folkevalgt styring. Regionreformen var en demokratireform. Når fylkene ikke får flere viktige oppgaver, faller mye av begrunnelsen for sammenslåingene bort. 

Alle de rødgrønne partiene har åpnet for å oppheve sammenslåinger hvis fylkene selv ønsker det. Ingen av de nye oppgavene fylkene har fått krever større fylker, så en eventuell ny regjering etter valget neste høst kan oppheve sammenslåingene og samtidig la fylkene beholde de få oppgavene de har fått.

Nye Troms og Finnmark fylke kan knapt vente. I Viken og Vestland er det også sterke krefter som ønsker å oppheve sammenslåingen. I Innlandet og Telemark og Vestfold er situasjonen mer uklar, men hvis ett eller to fylker vedtar reversering, åpner det en nasjonal politisk prosess som flere kan komme til å kaste seg på. Sammenslåingene i Agder og Trøndelag er ønsket og vil bestå. 

Det er praktiske og økonomiske grunner som taler imot at regionreformen vil bli reversert.

Staten og fylkene har brukt mye tid og penger på å gjennomføre denne store omstillingen, som fortsatt pågår. Den har vært krevende for både politikere og ansatte. Kommunaldepartementet har bevilget 225 millioner kroner til å dekke fylkenes sammenslåingskostnader. De reelle kostnadene er langt høyere. Flere fylker har investert mye i nye, felles IKT-systemer, og de har vedtatt å bygge nye fylkeshus for opp mot 3 milliarder kroner, ifølge NRK.

Spørsmålet er derfor om sammenslåingene har «satt seg» så tungt høsten 2021, og kostet fylkene så mye krefter og penger, at politikerne ikke vil ta belastningen med å reversere dem.