Kvalitetssikringsrapporten om Akson har gitt KS-leder Bjørn Arild Gram ammunisjon i møte med helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til å gjøre Akson bedre.
Foto: Joakim S. EngerRapport styrker KS' Akson-kritikk
Kritisk kvalitetssikringsrapport øker KS' muligheter til å forbedre gigantprosjektet Akson. Det viktige digitale helseløftet må styrkes, ikke skrotes.
Jan Inge KrossliBeskrivelsen av journalsystemet mot slutten av kommentaren er noe endret.
11,2 milliarder kroner skal etter planen investeres i felles kommunal pasientjournal og bedre samhandling mellom kommuner og sykehus. Dette vil bli det største digitaliseringsprosjektet i offentlig sektor, så det er bra at det er debatt om det. Det har det vært siden forprosjektet ble satt i gang i fjor og særlig etter at Direktoratet for e-helse leverte sitt styringsdokument i mars i år.
Kritikken fra Sp og Ap ser i stor grad ut til å være basert på misforståelser.
Debatten vil fortsette etter at den eksterne kvalitetssikringen av prosjektet kom sist fredag. Rapporten (KS 2) fra de tre konsulentselskapene Holte Consulting, A-2 Norge og Menon Economics er svært kritisk:
«Etter vår vurdering er den samlede risiko knyttet til løsning og gjennomføring meget høy».
De mener det er usikkert om målene for prosjektet vil nås slik det nå er planlagt. Men i stedet for å slå spikre i Aksons kiste, slik andre kritikere gjør, bruker de spikrene til å bygge et bedre prosjekt.
Denne konstruktive tilnærmingen er viktig. Tida er overmoden for et samlet digitalt løft i helse- og omsorgstjenestene, som vil gi pasienter og helsepersonell en enklere og tryggere hverdag. God informasjonsflyt kan redde liv.
Konsulentene anbefaler primært at staten anskaffer og drifter den felles journalløsningen, og at alle kommuner, fastleger og andre avtaleparter blir pålagt å ta i bruk løsningen. De vil også ha mer og raskere samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette mener de vil redusere risikoen, spare tid og øke gjennomføringskraften, slik at den samfunnsøkonomiske gevinsten på 25 milliarder kroner kan tas ut.
- Les også:Dette trenger du å vite om Akson
Å pålegge alle kommuner og fastleger å være med kan nok framstå som det mest effektive sett med konsulentøyne, men de som kjenner kommunesektoren vet at det ikke er populært å få tredd løsninger ned over hodet fra staten. Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) fastholder overfor Kommunal Rapport at frivillig deltakelse skal være utgangspunktet, og at det gjør det mest sannsynlig at prosjektet vil lykkes.
For å bevilge penger i statsbudsjettet til å sette i gang Akson i 2021, har regjeringen forutsatt at kommuner med minst 50 prosent av Norges innbyggere signerer en intensjonserklæring innen onsdag 1. juli. Alt tyder på at dette målet blir nådd, og at prosjektet går videre.
Kommunene har de seneste årene fått gode erfaringer med å gå sammen om felles digitaliseringsløsninger i KS-regi. Det kommer nå Akson til gode.
Samtidig er det uro i kommunene for et så stort prosjekt som ennå er uferdig og dermed usikkert. Mer burde vært på plass nå. Men å signere intensjonserklæringen innebærer ikke noen «farlige forpliktelser» for kommunene, som Kristiansand-ordfører Jan Oddvar Skisland (Ap) uttrykker det.
De to andre hovedforslagene i kvalitetssikringsrapporten er de samme som KS har kommet med, og som dermed får større tyngde:
- Det bør være én nasjonal tjenesteleverandør hvor staten er hovedeier. Det er lite effektivt og mer risikabelt å dele opp kommunal pasientjournal og samhandling stat-kommune i to selskaper.
- Det bør bli mer samhandling mellom statlig og kommunal helsetjeneste, og det bør skje raskere.
Disse forslagene må tas med i prosessen som er i gang for å utvikle Akson, med departementet, KS og enkeltkommuner.
Helsepolitikere i Senterpartiet og Arbeiderparttiet var raskt ute og brukte KS 2 til å gjenta sin kritikk av Akson. Kritikken fra Sp og Ap ser i stor grad ut til å være basert på misforståelser. Sps Kjersti Toppe sier til Aftenposten at Sp vil ha en «mindre og mer trinnvis løsning». Aps Ingvild Kjerkol, mener «det har for høy risiko å velge ett system og én leverandør».
- Les også:Tenk nå – snart er det for sent!
KS-leder Bjørn Arild Gram bør ta en prat med sin partifelle på Stortinget, for KS har jo nettopp fått gjennomslag for en stegvis gjennomføring. Som kvalitetssikrerne riktignok mener må konkretiseres.
Ap bør merke seg at rapporten slår fast at «en felles løsning ikke er ensbetydende med ett system». Og heller ikke med én leverandør. Det skal være en felles journalplattform i bunnen, men slik kvalitetssikrerne vurderer det, vil den «måtte bestå av en rekke komponenter som spiller sammen», fra ulike leverandører.
De er svært kritiske til at direktoratet ikke har avklart løsningen mer - hvor stor kjernen i journalløsningen skal være og hvordan den skal spille sammen med andre komponenter. KS vil være en pådriver i det videre arbeidet for at løsningen skal ha en «åpen og fleksibel struktur som kan utvikles over tid, og som åpner for næringsutvikling og konkurranse».
Det var den rødgrønne regjeringen, med helseminister Jonas Gahr Støre i spissen, som la fram stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» i 2012.
Solberg-regjeringen har fulgt opp i tett samarbeid med kommuner og andre aktører, og lagt fram et forslag som KS støtter hovedtrekkene i.
Felles pasientjournal og bedre samhandling mellom ulike nivåer i helsevesenet er en stor og viktig helsereform som vil gå over flere år. Derfor står den seg best med et bredt politisk flertall. Det bør Ap og Sp nå bidra til. I stedet for å avvise prosjektet, kan de bidra til å gjøre løsningen bedre sammen med KS og kommunene.