Potensialet for å kutte forbruk, kostnader og utslipp er stort

Energikommisjonen mener det bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter for kommunenes beste praksis for lokal energiutnyttelse og effektivisering. Det er en god idé, og vi har noen forslag til kandidater en kan lære av.

Kommunalbanken (KBN) og Norsk klimastiftelse har det siste halvannet året samarbeidet for å sette lokal energieffektivisering og -produksjon på dagsordenen. Da vi startet samarbeidet, hadde energiprisene akkurat begynt å stige, og med utsikter til høyere priser ville stadig flere tiltak bli lønnsomme.

Siden den gang har energi- og karbonprisene gått én vei – oppover. I kombinasjon med økte renter, den høyeste inflasjonen på tiår og sterk lønnsvekst står kommunesektoren overfor betydelige økte kostnader.

I tillegg ligger Norge an til underskudd på strøm innen 2027, både fordi samfunnet skal elektrifiseres og fordi det skal etableres ny industri som krever store mengder kraft.

Kommuner og fylkeskommuner er storforbrukere av strøm, som eiere av store bygningsmasser, renseanlegg og renovasjonsanlegg. Potensialet for å kutte forbruk, kostnader og utslipp – og i tillegg gjøre seg mindre sårbar mot både prissvingninger og forsyningssikkerhet – burde være stort.

Vi gikk i gang med å finne eksempler på kommuner som har gjennomført gode tiltak med sikte på å kunne inspirere andre til å gjøre det samme. Arbeidet har resultert i et hefte som nylig ble sendt til landets ordførere og kommunedirektører.

I Bodø fant vi en energirådgiver som ble ansatt for å effektivisere kommunens energiforbruk og spare strøm tilsvarende 6,4 millioner kroner på tre år. Etter å ha installert et system for sentral driftskontroll (SD-anlegg), oppdaget kommunen feil og mangler som i årenes løp har kostet dyrt.

For eksempel viste det seg at en barnehage hadde hatt en feil med ventilasjonen. Et brannspjeld hadde stått åpent siden oppstart, noe som medførte at gjenvinner på ventilasjonsanlegget ikke fungerte. Etter å ha utbedret feilen, var energiforbruket redusert med 27 prosent, eller om lag 39.000 kWh per år.

Tvedestrand videregående skole i Agder fikk i juni og juli 2022 en strømregning på minus 138.000 kroner – takket være blant annet 4.400 kvadratmeter solceller og brukte Nissan Leaf-batterier.

Fylkeskommunen ville i dette byggeprosjektet teste ut energilagring i kombinasjon med solceller, og ønsket derfor å få på plass et batterisystem. Batterisystemet består av 40 prosent brukte Nissan Leaf-batterier som har blitt uegnet som bilbatterier fordi de har mistet rundt 1/5 av kapasiteten sin. Solenergien som lagres i batteriene, kan brukes når behovet for strøm er ekstra høyt og strømmen dyr. Slik kan skolen også unngå å belaste strømnettet i Agder når strømmen er mest etterspurt.

I 2020 brukte Våler kommune i Viken rundt 35 millioner kroner på 88 små og store strømsparetiltak, blant annet gjennom bruk av EPC-kontrakter (Energy Performance Contracting).

EPC er en kontraktsform hvor byggherren kjøper funksjoner og tiltak som skal utløse en energibesparelse. Entreprenøren kjemper for å nå disse.

Klarer de ikke det, må de betale byggherren tilbake. Overpresterer de, deler de gevinsten med oppdragsgiver. Inntjeningen i Våler går nå raskere enn forventet.

Da prosjektet ble satt i gang, var planen at investeringsutgiftene skulle være inntjent i løpet av 17 år. En strømpris på 60 øre kWh ble lagt til grunn. Men fordi energikrisen i Europa har gitt mye høyere strømpris, går det raskere å regne det hele hjem.

Økte kostnader innebærer at flere kommuner har en presset økonomi og må prioritere hardt. Grønne løsninger kan fremstå mer kostbare enn konvensjonelle løsninger på investeringstidspunktet. Men ser man på livsløpskostnadene til drift, vedlikehold og nedbetaling av investeringen, vil regnestykket ofte bli et annet.

Aktører som KBN tilbyr grønne lån med renterabatt til kommunesektorens investeringer i blant annet energieffektivisering og -produksjon. Kommunene kan i tillegg søke om klimasatsmidler og ENOVA-støtte. Det kan bidra ytterligere til å redusere terskelen.

Men det trengs flere tiltak, raskt! Vi har latt oss imponere av det ansvaret flere kommuner og fylkeskommuner tar for å investere i tråd med den store energiomstillingen – investeringer som også kan bidra til lavere strømregninger og å løse energikrisen.

Men, som Energikommisjonen skriver på forsiden av den rykende ferske rapporten: (Vi trenger) mer av alt – raskere!