– Alle kommunene på topp 20-listen vår har god kvalitet i tjenestene, skriver Bjørn Brox i Agenda Kaupang. Gjerdrum var én av de fire beste i konsulentselskapets måling for 2020.

 – Alle kommunene på topp 20-listen vår har god kvalitet i tjenestene, skriver Bjørn Brox i Agenda Kaupang. Gjerdrum var én av de fire beste i konsulentselskapets måling for 2020.

Foto: Terje Pedersen / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Om kostnader og kvalitet i kommunene

Agenda Kaupang har sammenlignet norske kommuner på grunnlag av offentlig statistikk for de siste årene. Vi konkluderer med at Gjerdrum, Sandefjord, Lier og Hole var de fire best styrte i 2020.

Steffen Handal i Utdanningsforbundet kommenterer denne analysen i Kommunal Rapport 15. oktober. Han skriver at «å måle størrelsen på overskuddet eller de økonomiske reservene i kommunen gir liten mening dersom befolkningen samtidig får et for dårlig tjenestetilbud».

Vår hypotese er at ledelse, organisering og arbeidsmetoder er like viktig som høy ressursinnsats for å skape resultater.

Han mener at analysen er mangelfull, fordi mange av kommunene på toppen av listen ikke oppfyller lovens krav til pedagogisk bemanning i skolen og i barnehagene. Noen av disse kommunene har dessuten ukvalifiserte lærere.

Jeg synes Handal gir en skjev beskrivelse av vår analyse. Agenda Kaupang har sammenlignet kvalitet i kommunenes tjenester. Vi har lagt stor vekt på tjenestekvalitet i målingen. Tjenestekvalitet teller en tredel for resultatet, like mye som kostnadsnivå og finanser.

Vi har brukt Kommunebarometeret til Kommunal Rapport for å måle kvalitet i tjenestene. I denne målingen inngår de viktigste indikatorene for tjenestekvalitet, også i skole og barnehage.

Kommunebarometeret legger vekt på mange flere indikatorer enn dem Steffen Handal nevner. Kommunebarometeret legger vekt på læringsutbyttet og trivselen i skolen, det som kalles resultatkvalitet (utbyttet for brukeren), ikke bare innsatsfaktorene (bemanning og kompetanse). Læringsutbyttet teller 40 prosent i vurderingen av kvalitet i grunnskolen i Kommunebarometeret.

Vi er helt enig med Kommunal Rapport i at læringsutbytte og trivsel er sentrale kvalitetsindikatorer i grunnskolen. I barnehagene blir det ikke gjort tilsvarende målinger av barnas utbytte av tjenesten.

De kommunene som kommer på topp 20-listen i vår måling, har god kvalitet i kommunale tjenester. Alle utenom to er blant de 100 beste kommunene på kvalitet. Kommunebarometeret fanger opp kvaliteten i en rekke kommunale tjenester, ikke bare barnehage og grunnskole.

Handal har rett i at kvaliteten ikke er perfekt i de kommunene som er på toppen av vår liste. Spørsmålet er om kvaliteten er bedre i de kommunene som kommer lenger ned. Hvis man ser på bunnen av vår liste, så finner man kommuner med svak tjenestekvalitet, høye utgifter og svake finanser.

De data vi bygger på viser liten sammenheng mellom kostnader og kvalitet i kommunale tjenester. De gir ikke grunnlag for å si at høye kostnader gir høy kvalitet. Mange av kommunene med lave kostnader har tjenester med høy kvalitet. I den grad det er sammenheng mellom behovskorrigerte kostnader og rangering i Kommunebarometeret, er den motsatt.

Vår hypotese er at ledelse, organisering og arbeidsmetoder er like viktig som høy ressursinnsats for å skape resultater. Kommuner med små inntekter må antakelig jobbe hardere og være mer kreative for å holde hodet over vannet.

Vi har dristet oss til et spørsmål i vår analyserapport: Kan det være slik at høy kvalitet gir lave kostnader?