God arealplanlegging kan bidra til at sand, grus og pukk transporteres kortere, og at klimautslippene fra transport dermed reduseres.

God arealplanlegging kan bidra til at sand, grus og pukk transporteres kortere, og at klimautslippene fra transport dermed reduseres.

 Foto: Tore Wuttudal / NN / Samfoto
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Mineralforvaltning – en oppgave for kommune og fylkeskommune

Å sørge for at mineralressurser er tilgjengelige for framtidige generasjoner er en krevende planfaglig oppgave. Den kan kommunen løse sammen med fylkeskommunen og andre aktører.

Rogaland fylkeskommune har utarbeidet delplaner for byggeråstoff på Jæren og i Ryfylke. Planene gir en god regional oversikt til støtte for det kommunale planarbeidet.

Naturressurser som er lite interessante i dag, kan ha stor betydning i framtida.

Geologien skaper både muligheter og begrensninger når kommuner planlegger sin arealbruk. Å balansere både kortsiktige behov og langsiktige perspektiver samtidig er krevende.

Ikke minst gjelder det for stein, eller mineralske ressurser, om du vil. Disse naturressursene trenger en omtanke som strekker seg langt utover det vanlige «fireårshjulet» som kommuneplaner forholder seg til.

I dag endrer både det grønne skiftet, naturkrisen, energikrisen og den geopolitiske situasjonen etterspørselen etter råstoffer. Slik vil det fortsette. Naturressurser som er lite interessante i dag, kan ha stor betydning i framtida. Mange av våre industrielle verdikjeder, enten det er solceller eller vindmøller, tar utgangspunkt i et mineralsk råstoff.

Med andre ord: Selv beskjedne uttak av enkelte mineralske råstoffer bidrar til en betydelig verdiskaping i en verdikjede.

De mineralske ressursene deles gjerne inn i metalliske malmer, industrimineraler, naturstein og byggeråstoffer. I 2021 ble det solgt 103 millioner tonn mineralske ressurser i Norge. Det tilsvarer å dekke om lag 14.000 fotballbaner med et metertykt lag av stein.

Mineralindustrien omsatte for 13 milliarder kroner samme år. Metalliske malmer utgjorde 58 prosent av eksportverdien på totalt 6,2 milliarder kroner. Byggeråstoffene sand, grus og knust berg (pukk) utgjorde nesten 90 prosent av solgt tonnasje og 55 prosent av omsetningen.

Det tas med andre ord ut store mengder byggeråstoff over hele landet. Byggeråstoffbransjen er en stor samferdselsaktør fordi massene fraktes, ikke bare innenfor kommunen der uttaket ligger, men også mellom kommuner og fylker. Uttaks- eller produksjonssted og forbrukssted kan ligge et godt stykke fra hverandre, og det gir noen interkommunale utfordringer.

Fylkeskommunen som regional planmyndighet, har ansvar for utviklingen i en region gjennom blant annet overordnet planarbeid. I samvirke med kommunene kan slikt planarbeid, eksempelvis med byggeråstoff, støtte opp det kommunale ansvaret som ligger i å sikre framtidig tilgang til ressurser innenfor en større region.

I de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging er mineralressurser nevnt som en del av ressursbasert næringsutvikling. Fylkeskommunene og kommunene får økt ansvar gjennom arbeid med planstrategier og planer for å fremme en bærekraftig utvikling ved blant annet en forsvarlig ressursforvaltning.

Byggeråstoffene er nevnt spesielt fordi god arealplanlegging kan bidra til at råstoffene transporteres kortere og følgelig at klimautslippene fra transport reduseres. Å legge til rette for massehåndtering, der overskuddsmasser sees på som en ressurs og inngår i verdikjeden i stedet for å deponeres, kan redusere presset på bynære grus- og pukkressurser og behovet for massetransport.

Fylkeskommunene og kommunene skal sikre viktige mineralforekomster i sine planer, og avveie utvinning opp mot andre samfunns- og miljøinteresser. Tilgangen til og lagring av byggeråstoffer skal vurderes i et regionalt perspektiv.

Det er fra politisk hold ytret ønske om å overføre mer ansvar og flere og nye oppgaver til fylkeskommunen. Fylkeskommunen har ansvar for både å veilede og bistå kommunene i deres planarbeid og å sørge for en helhetlig og bærekraftig regional utvikling.

Noen fylkeskommuner har tilsatt egne geologer for å ivareta dette ansvaret. Slik regional kompetanse kan fremme en mer framtidsrettet forvaltning av mineralressurser og en aktiv miljø- og næringspolitikk knyttet til mineralindustrien.