Milliarder å hente på samarbeid om vann og avløp

Det er et investeringsbehov på nesten 332 milliarder kroner i de kommunale vann- og avløpsanleggene fram til 2040, ifølge en rapport som SINTEF og Norconsult har utført for interesseorganisasjonen Norsk Vann.

Det er behov for store investeringer i renseanlegg, alternativ forsyning, overvannstiltak, fornyelse av ledningsnettet og nødvendige utvidelser av kapasiteten for å møte befolkningsveksten.

Opprustningen er også en viktig faktor for å redusere sårbarhet og styrke beredskapen i kommunene.

Det er ikke et spørsmål om vi skal sette i gang med en historisk dugnad på vann og avløp. Det er bare et spørsmål om når vi skal begynne – og hvordan vi skal organisere arbeidet.

De siste månedene har vi fått to nye rapporter fra Norsk Vann som peker på at norske kommuner er best når de samarbeider om de store oppgavene.

I rapporten «Vannbransjens erfaringer med kommunesammenslåinger» har Menon Economics og Kinei sett nærmere på seks kommunesammenslåinger og deres muligheter til å løse vann- og avløpsoppgavene. Konklusjonen er at tjenestekvaliteten øker og gebyrene synker med økende kommunestørrelse.

Sluttrapporten fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene konkluderer med at organiseringen av vann- og avløpstjenester er fragmentert, at investeringsbehovet øker, at det er behov for å styrke kompetanse og kapasitet i kommunene, og at størrelse er viktig for tjenestetilbudet.

Rapporten er tydelig på at økt samarbeid er veien å gå – særlig for de minste kommunene.

I utgangspunktet høres dette ut som argumenter for nye runder med kommunesammenslåinger. Imidlertid finnes det ingen optimale kommunegrenser som er tilpasset alle tjenester en kommune tilbyr. Erfaring viser at også store byer som Oslo, Bergen og Trondheim henter ut store gevinster ved å samarbeide med sine nabokommuner.

Samfunnsbedriftene har bred erfaring med kommuner som samarbeider om tjenester ved å etablere felles selskaper. Innen avfall og brann har interkommunale selskaper vist seg å gi langt bedre og mer effektive tjenester. Rapportene fra Norsk Vann peker tydelig på at det samme gjelder vann og avløp.

Selv om det finnes gode eksempler på interkommunalt vann- og avløpssamarbeid på Østlandet, er dette langt mindre utbredt ellers i landet. Faktisk finnes det ikke ett eneste interkommunalt vann- og avløpsselskap nord for Hamar, og det er nettopp nordover i landet det er mest prekært.

Ifølge rapporten fra Norsk Vann vil det bli en kraftig økning i de kommunale vann- og avløpsgebyrene de neste årene hvis kommunene skal ta hele regningen selv.

For kommunene i de seks sørligste fylkene forventes en fordobling av gebyret. I Innlandet og Trøndelag kan man regne med ytterligere 40 prosent økning, mens Møre og Romsdal og Nord-Norge får høyest gebyr. I Nordland må man regne med en tredobling av gebyrene, som allerede var snaut 10.000 kroner per husstand i 2019.

Man trenger ikke være økonom for å forstå at selv små forbedringer i organiseringen av vann- og avløpstjenestene kan gi svært store gevinster i det enorme utbedringsarbeidet vi står overfor. Hvis vi bare effektiviserer kostnaden med 1 prosent, har vi allerede tjent inn drøyt 3 milliarder kroner.

Den første innvendingen mot større enheter i tjenestetilbudet, er at det lukter av sentralisering. Men det er jo ikke slik at det blir mindre rent vann i springen eller trangere avløp ut av boligen.

For kommunenes kostnader til denne jobben betyr det imidlertid svært mye. Større enheter gir stordriftsfordeler hvor ressursene kan settes inn der de trengs mest. Samtidig bygger man større og sterkere fagmiljøer, som ikke bare vil være bedre rustet til å løse oppgavene – de vil også tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft som gir enda større sjanse for å lykkes.

Utfordringen er enorm, og i Kommunal Rapport nr. 31 tar politiker Rafael Cobo Garrido fra Askøy til orde for et kommuneopprør for vann – mer spesifikt for å få opprettet et fond hvor kommunene kan ta opp rentefrie lån.

Det er viktig å diskutere hvor pengene skal komme fra. Men den viktigste diskusjonen er å finne ut hvordan vi kan gjøre denne jobben mest mulig effektivt. Der har Norsk Vann det siste halve året levert et kunnskapsgrunnlag som tydelig peker på at alternativ organisering av sektoren kan gi store gevinster.