Mer ledelse, ja takk!

Barnevernets målgruppe er de mest sårbare og utsatte iblant oss. Vi skylder dem å ligge i forkant. Det krever høyere utviklingstakt hva gjelder kvalitet og bredden i hjelpen vi gir dem.

Det må fokuseres på strategisk kvalitetsutvikling, endringsledelse, og målrettet arbeid med organisasjonskultur og holdninger. Lederrollen i fremtidens barnevern strekker seg langt ut over personalledelse og vurderinger i den enkelte barnevernssak.

Ulik innretning i et langstrakt land er en utfordring, også her. Forslag om større barnevernstjenester, samarbeid med faglige og økonomiske stordriftsfordeler, bedre rammebetingelser, og insentiver for deling av de gode tiltakene som virker, vil være sentralt.

Vi må legge mer vekt på lederrollen – og hva den faktisk innebærer. I god ledelse av barnevernstjenestene kreves utstrakt prosessledelse og implementeringskompetanse. Man må sikre proaktivt samarbeid med kommunens politiske og administrative ledelse.

I tillegg har man pådriveransvar for tillitsbyggende kommunikasjon i mediene og det offentlige ordskiftet. Ledere må ha en aktiv rolle i å forklare og oppklare et komplekst system og fagfelt.

Dessuten tilkommer økt ansvar for strukturerte og kontinuerlige analyser av kvalitet, ressursutnyttelse og i virksomhetsstyring – ut over årlig tilstandsrapportering.

En helt vesentlig del av lederrollen er for øvrig fokuset på beredskap, samt oppfølging og ivaretakelse av ansatte.

Barnevernet trenger en større verktøykasse med barnevernsfaglige, virksomme hjelpetiltak og metoder. Vi må sjeldnere la oss friste av faglige fønvinder som stryker forbi, og jobbe systematisk over tid med en helhetlig tiltaksprofil som dekker barnas og familienes ofte sammensatte behov. Det gjelder enten det handler om kunnskapsbasert innhold i et veiledningstiltak, faglig funderte metoder for hvordan snakke med barn, vurderinger av ulike slekt- og nettverksinvolverende metoder, eller etablering av omfattende evidensbaserte hjelpetiltak som alternativ til omsorgsovertakelser.

Som barnevernssjef har jeg et stort mulighetsrom, men også et vesentlig ansvar for at barnevernsfaglig tiltaksutvikling skjer kontinuerlig og i forkant. Samarbeid med forsknings- og kompetansemiljøer spiller en nøkkelrolle i så henseende.

I barnevernsledelse må vi sikre høy bevissthet om tillit og verdighet i møtet med krise og vanskelige livssituasjoner. Barnevernstjenesten disponerer potensielt inngripende maktmidler på vegne av samfunnet. Som leder forvaltes makt i dobbel dose; som autoritet og forbilde i lederrollen overfor ansatte, og samtidig gjennom barnevernstjenestens samfunnsoppdrag med lovhjemlede tvangsmidler overfor enkeltmennesket.

En slik lederrolle stiller særskilte krav til respekt og ydmykhet for ansvaret. Makt må aldri bli den enkle løsningen. Det er en kjensgjerning at forutsetningen for å lykkes gjennom tillit og forebyggende tiltak som virker, krever tid, ressurser og kompetanse.

Som leder skal jeg etterstrebe å lytte mer enn jeg snakker, be om flere råd enn jeg gir, og samtidig være tydelig og forutsigbar i forventninger og kommunikasjon. Makt må anvendes riktig i lederrollen, som i barnevernet. Vi må ta på alvor at det å lede makt, krever særskilt mye ledelse.

Ansatte i barnevernstjenesten ser, hører, observerer og over tid forvalter barns lidelse. Å forvalte andres lidelse over tid, øker risikoen for slitasje – slitasje uttrykt gjennom følelser, redusert livsglede, opplevelsen av avmakt – eller i ytterste fall grobunn for endret syn på makt og maktbruk.

Slitasje handler ikke om lav grad av kompetanse eller erfaring, men om det å være menneske. Det må tas på høyeste alvor, og forebygging er et lederansvar.

I et profesjonelt barnevern skal og kan ikke enkeltpersoner fatte komplekse og potensielt inngripende veivalg og beslutninger alene. Kvalitetssikring og klar ansvarsfordeling i vurderings- og beslutningsprosesser, er også et målrettet bidrag i å sikre trygghet for ansatte i deres arbeidshverdag.

Barnevernstjenestene skal være profesjonelle og tillitsfulle forvaltningsvirksomheter i velferdsstaten. Det forplikter oss ledere. Særlig fordi svaret på barnevernsreformen vil være stadig mer og bedre barnevern, innen trangere kommunale budsjettrammer. Reformen ønskes velkommen – den vil ikke lykkes av seg selv.