Stortinget har vedtatt at mer godstransport må flyttes fra vei til jernbane og sjø, men det blir likevel nedprioritert, skriver Kjell-Olav Gammelsæther.

Stortinget har vedtatt at mer godstransport må flyttes fra vei til jernbane og sjø, men det blir likevel nedprioritert, skriver Kjell-Olav Gammelsæther.

Foto: Knut Opeide / Samfoto
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Mer godtransport til sjøs redder liv og helse

Hvis vi flytter godstransport fra vei til sjø, får vi færre dødsulykker i trafikken.

Siden 2016 har det i snitt gått 110 liv tapt i trafikkulykker hvert år. I tillegg kommer drøyt 620 hardt skadde, hvorav mange svært alvorlig.

Et skip med gods kan erstatte 400 vogntog på norske veier.

Transportøkonomisk institutt (TØI) har regnet på hvilken rolle lastebiler spiller i statistikken for trafikksikkerhet. De har funnet ut at tunge kjøretøy er involvert i hver tredje dødsulykke.

Ifølge grunnprognoser fra Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2027 vil antall tunge lastebiler øke med hele 70 prosent de neste 30 årene. Rapporten «Fra kyst til marked» viser at det blir enda verre i nord. Der forventer Norges Lastebileier-Forbund (NLF) en fordobling av trafikken på bare ti år. Det kommer til å bli rimelig trangt på norske veier. Og flere dødsulykker.

Ifølge NAF har seks av ti nordmenn ikke tillit til at vogntogene på norske veier er utstyrt for våre vinterforhold. Spesielt utenlandske vogntog er en stor utfordring for norsk trafikksikkerhet. Mens de bare står for 6 prosent av trafikken, var de ifølge TØI involvert i 17 prosent av dødsulykkene. Det er en statistikk som roper på bedre tilsyn og skjerpet kontroll. Problemet er imidlertid større, og det er den økende mengden gods som fraktes langs norske veier.

Stortinget har vedtatt at mer godstransport må flyttes fra vei til jernbane og sjø, men det blir likevel nedprioritert. Riksrevisjonen har gjentatte ganger kritisert regjeringen for dette, og i 2018 konkluderte de med at det trengs mer aktiv styring og flere effektive tiltak.

Fire statsbudsjetter senere er vi – utrolig nok – lenger bak enn der vi startet.

Dette er tiltak som regjeringen burde vurdere:

  • Bedre forbindelser mellom havner og vei/jernbane.
  • Flere næringsarealer nær havner for å korte ned veien fra produksjon til sjøtransport.
  • Veiprising som gjør at tungtransporten må betale for veislitasje og forurensning.
  • Statlige investeringsmidler for å effektivisere logistikken i havnene.

Et skip med gods kan erstatte 400 vogntog på norske veier. Da er det ikke bare dødsulykkene som vil synke. Tungtransport står for 90 prosent av all veislitasje og 70 prosent av helseskadelige utslipp i storbyer.

I tillegg er tungtransport en vesentlig årsak til at vi ikke klarer å halvere klimagassutslippene i transportsektoren, noe som den forrige regjeringen selv innrømmet var en forutsetning for at deres klimaplan skulle være realistisk.

Mens myndighetene sitter på gjerdet, tar flere aktører saken i egne hender og flytter gods fra vei til sjø for å bli mer bærekraftige. Coop har flyttet import fra Europa over til sjøtransport, norsk laks fra Rørvik og Hitra blir sendt den andre veien med skip, og Bama oppdaget i 2017 at sjøtransport var like effektivt og mer bærekraftig enn andre transportmetoder. Når fersk laks, frukt og grønt kan fraktes med skip, er det meste egnet for sjøtransport.

Ved å følge opp godsoverføringen som allerede er vedtatt i Stortinget, kan regjeringen sikre seg lavere veikostnader og reduserte klimagassutslipp. Den grønneste godstransporten går nemlig fortsatt på blått hav.

I tillegg kan regjeringen gjøre noe med trafikksikkerheten. Flere dødsulykker som følge av økt tungtransport langs norske veier, er det nemlig vanskelig å snakke seg vekk fra.