Illustrasjon: Sven Tveit
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Lukkede møter kan være OK

Det trenger ikke å være et nederlag å lukke flere møter i norske politiske utvalg og formannskap.

I sommer har det vært debatt om åpne møter i Kommune-Norge. Debatten har gått i flere medier, blant andre Kommunal Rapport, medier24.no, Dagens Næringsliv, Bergens Tidende og NRK Dagsnytt 18.

Hvis åpne møter er så viktig – hvorfor kreves det ikke at Stortinget åpner sine møter?

Bakgrunnen er ny forskning om de lovpålagte åpne møtene i norsk lokalpolitikk. Politiske utvalg og formannskap er lovpålagt å ha sine møter åpne. I boka «Folkevalgt og politisk leder» problematiserer vi denne regelen, og viser at den gir noen ulemper.

Én slik ulempe er at regelen svekker utvalgene som politisk verksted. Norske lokalpolitikere mangler arenaer for tverrpolitisk diskusjon. Mer av politikkutformingen skyves over i partienes organer (som er lukkede), og medvirker til sterkere konfliktlinjer mellom partiene. Det fører til at møtene i mange kommuner preges av forutinntatte holdninger, og mangel på løsningsorienterte, gode politiske diskusjoner.

Kommentator Jan Inge Krossli skriver i Kommunal Rapport tidligere i sommer at lukkede møter er et nederlag.

En slik refleks er naturlig for et presseorgan, som lett tenker at mest mulig åpenhet alltid er best. Men forskning fra meg selv og professor Asbjørn Røiseland viser at flere beslutninger flyttes over i partienes møter – som altså er lukkede. Det er dermed ikke sikkert at regler om åpenhet nødvendigvis gir mer reell åpenhet.

Spørsmålet om åpne møter må derfor sees fra to sider: Et politisk system trenger på den ene siden åpenhet for å være legitimt. Men på den annen side trengs også politiske verksteder som fungerer godt, og er effektive. Reglene må derfor balansere mellom disse to hensynene.

Krossli mener at lukkede møter er et nederlag, men hvis åpne møter er så viktig – hvorfor kreves det ikke at Stortinget åpner sine møter? Komiteenes møter i Stortinget er jo lukkede møter, nettopp av hensyn til gode politiske diskusjoner.

Komiteenes betydning i Stortingets virke er fremhevet i flere studier, og at de er lukket, gir en fortrolig og uformell atmosfære. Det er denne fortrolige og uformelle atmosfæren som vi peker på, er nødvendig også i kommunene.

Slik fortrolig og uformell atmosfære er lettere å få i svenske, finske og danske kommuner. Her er nemlig de politiske møtene utenfor kommunestyret lukket. Dette er av hensyn til gode politiske arbeidsprosesser.

Jeg har intervjuet norske og danske lokalpolitikere, og de danske oppgir ganske entydig at de beste «politiske arbeidsmøtene» er de lukkede utvalgsmøtene. Da får man innspill fra hele det politiske spekteret, og man jakter på en enighet.

De norske lokalpolitikerne angir partimøtene som de beste møtene. Fordi det er kun her de kan snakke fortrolig. Dette kan føre til at de andre partiene ses på som motstandere som må overvinnes, i stedet for politiske partnere man kan oppnå gode løsninger sammen med.

Dette er antakelig bakgrunnen for at mange opplever en sterk posisjons-opposisjons-tenkning i norsk kommunepolitikk. Fordi loven er utformet slik at man kan ha uformelle, lukkede møter i en posisjonsblokk, som dermed ikke trenger å ta hensyn til opposisjonen. Mange lokalpolitikere i Norge oppgir også en følelse av avmakt i det politiske arbeidet.

De åpne møtene kan paradoksalt bidra til denne avmakten, for de åpne møtene påvirker også forholdet til administrasjonen. Siden all dialog mellom politikere og administrasjon foregår i åpne møter, eksisterer det ingen fortrolige forum for diskusjon av politiske saker mellom administrasjon og lokalpolitikk.

Dette kan for det første bidra til en høyere terskel for at administrasjonen involverer politikerne. Sakene må gjøres mer gryteferdig før de legges fram til politisk behandling, for hvis du legger fram en uferdig sak til politisk sondering, vil saken i samme øyeblikk bli offentlig – og det er krevende å skape den frie og løsningsorienterte diskusjonen mellom politikere og administrasjon.

Når man ikke har fortrolige rom for å bygge tillit, kan mistilliten vokse. Dette kan bidra til en skarpere tone mellom politikere og rådmann.

De danske informantene sa til meg at offentlig kritikk av egen administrasjon var ganske uakseptabelt, og helt uvanlig. Dersom man hadde kritiske merknader, ble disse gitt i fortrolig møte.

Dette er altså ikke mulig i Norge, siden slike fortrolige møter ikke eksisterer. All kritikk fra politikere til administrasjon må foregå i det offentlige rom.

Den positive siden av dette er at borgerne får innsyn i disse konfliktene, og kan forholde seg til dem. Men det er også lett å se for seg at potensielle konflikter mellom politikere og administrasjon blir styrket.

Norske kommuner er antakelig verdens mest åpne organisasjon. Det er mye bra ved dette. Men kan åpenhet noen ganger gå for langt? Hvis åpenhet alltid er bra – uansett – hvorfor er ikke alle møter åpne?

Det finnes mange møter som ikke er åpne, men som likevel har høy legitimitet – både regjeringens konferanser, statsrådsmøter, Stortingets komiteer, samt møter i diplomatiet.

Grunnen til at disse møtene ikke er åpne, er av hensyn til at gode diskusjonsfora og gode beslutninger også er et viktig hensyn.

Åpenhet bør derfor balanseres mot andre, viktige hensyn – også i lokalpolitikken.