Lokaldemokratiet – en tumleplass for gamle menn

Dagmøter, kveldsmøter eller annenhver? Fysisk frammøte, digitale møter eller en blanding? Koster det mer enn det smaker å være folkevalgt? Og hvem ender opp med å bli nominert til kommunestyret?

Likestillingssenteret har gjennomført en landsomfattende kartlegging av sammensetningen av folkevalgte i 145 kommuner, og hva slags godtgjørelse de får. I den ferske rapporten «Møter til besvær» beskrives forskjeller mellom fylker, men også forskjeller basert på kommunestørrelse.

I grove trekk kan vi si at store kommuner har bedre kvinnerepresentasjon enn små og mellomstore, og det er flere foreldre med barn under 12 år representert i mellomstore og små kommuner enn i de store.

Store kommuner har oftere kveldsmøter, mens små og mellomstore har hovedsakelig møter på dagtid.

Alle folkevalgte har et liv utenom kommunestyret, og det betyr at hvordan det politiske livet organiseres, er særdeles viktig. Undersøkelsen viser at det er regionale forskjeller for hvordan kommunene avvikler møter for folkevalgte. I Vestland og Troms og Finnmark er det nesten utelukkende møter på dagtid. På Østlandet dominerer kveldsmøtene, men Innlandet skiller seg ut ved at mange kommuner her veksler mellom dag og kveld.

Uansett hva slags verv du har, kan det være krevende. Utfordringene finnes på alle nivåer i politikken. MDG-leder Une Bastholm gikk overraskende av i august, fordi hun syntes det ble for vanskelig å kombinere vervet med å være småbarnsmor. Hennes avgang fikk Venstre-leder Guri Melby til å stramme opp møtekulturen i eget parti.

Kanskje må vi tenke nytt rundt de folkevalgtes arbeidssituasjon, for å sikre at alle skal ha like muligheter til å delta i politikken? Satt på spissen drives lokalpolitikken i dag av ideen om den folkevalgte som en selvoppofrende idealist, politikk som en salderingspost i kommunebudsjettet og geografiske tradisjoner.

Kartleggingen vår viser at det er variasjoner fra kommune til kommune når det kommer til godtgjørelse og frikjøp. Lokaldemokratiet er viktig, og det må sikres gode rammebetingelser. Vi mener derfor det er behov for en nasjonal anbefaling som i større grad sikrer frikjøp for gruppeledere og formannskapsmedlemmer og vurderer faste godtgjørelser for kommunestyrerepresentanter. Ingen skal tape økonomisk på politiske verv.

At lokalpolitikken domineres av godt voksne mennesker, og særlig menn, kan være et tegn på at godtgjørelsene fungerer bedre for dem enn for de yngste. Dette må det snakkes om, og vi må tørre å ta debatten! Vi må diskutere om dagens system, både med hensyn til møtevirksomhet og godtgjørelser, tilrettelegger for et mangfoldig demokrati der alle kan delta eller ikke.

Ved valget i 2019 nådde gjennomsnittlig andel kvinner i norske kommunestyrer for første gang 40 prosent. Forskjellene er likevel store. Ifølge SSB varierer andelen fra 13 til 65 prosent.

Dagens sammensetning i kommunestyrene viser at menn er i klart flertall i aldersgruppene fra 40 år og oppover. Kvinner og menn er omtrent like godt representert i aldersgruppene under 30 år, men disse utgjør en liten andel av den totale mengden folkevalgte. Det ser ut til at partiene er gode på å rekruttere kvinner i ung alder, men ikke evner å holde på dem over tid.

Dermed er det menn i alderen 50+ som dominerer i kommunestyrene. Satt på spissen er lokaldemokratiet en tumleplass for gamle menn. Hvorfor blir det slik?

Først og fremst er det nominasjonsprosessen som avgjør hvem som blir representert. Ofte settes menn og kvinner på annenhver plass på listene. Men dersom alle partier setter en mann på førsteplass, vil kvinnene komme i mindretall, for alle partier vil ikke bli representert med et partall i kommunestyret. Topplassen gir ringvirkninger inn i alle politiske organer i kommunen, som formannskap, komiteer og utvalg. Valglistene er derfor avgjørende for mangfold og kjønnsbalanse i lokalpolitikken.

Mange faktorer spiller inn i nominasjonsprosessen, men de fleste politiske partier er enige om at bred representasjon er avgjørende for et velfungerende lokaldemokrati. Likevel evner vi ikke å rekruttere mer mangfoldig.

Kvinner, unge mennesker og småbarnsforeldre som allerede er engasjert, er eksperter på hva som behøves for å ta steget inn i lokalpolitikken – og fortsette. Lytt til dem!

Et velfungerende lokaldemokrati koster, og vi må være villig til å legge til rette for at alle skal ha praktiske og økonomiske muligheter til å delta, og sørge for at flest mulig ulike stemmer blir hørt. Da må det også være endringsvilje i kommunene og partiene.