Vi trenger mer fornybar energi dersom vi skal løse klimakrisen, skriver Tom Myrvold.

Vi trenger mer fornybar energi dersom vi skal løse klimakrisen, skriver Tom Myrvold.

Foto: Britt Glosvik
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Leve Trøndelag – drit i resten

Etter at dette innlegget ble publisert, er det avdekket at det inneholder ikke-krediterte sitater.

Høyere kraftpriser gjør at det blir mer lønnsomt å bygge ut fornybar energi, og det gjør den norske vannkraften mer verdifull.

For første gang siden strømprisene skjøt i været på sensommeren får også Midt-Norge og Nord-Norge merke det på kroppen. Dagens spotpriser er 281 øre i Midt-Norge og 225 øre i Nord-Norge. For en uke siden var strømprisen på rundt 15 øre.

Å bruke sin egen lommebok og tilsynelatende omsorg for andre som eksempel, står ikke til troende.

Dette er en helt særegen situasjon som dels følger av været og av høye gasspriser i Europa. Dette understreker bare behovet for å fort å bygge ut ny fornybar energi i Norge for å sikre nok kraft og billig strøm fremover.

Tidligere denne måneden ble det kjent at regjeringen vil bruke 2,9 milliarder kroner på kutt i strømavgiften. Kuttene innføres 1. januar, og i de tre første vintermånedene reduseres avgiften ifølge regjeringen med ca. 48 prosent.

Finansminister Vedum sier at han vurderer det som en tung satsing og et stort kutt i statsbudsjettsammenheng. For forbrukeren vil reduksjonen tilsvare ca. 10 øre pr. kilowattime. I praksis viser dette at strømprisen ikke kan styres gjennom statsbudsjettet – uansett hvor mye handlekraft enkelte politikere forsøker å utstråle.

Eksport av kraft har vært en het potet i den offentlige debatten i høst, i takt med stigende strømpriser både i Norge og Europa. Senterpartiet gikk så langt som å ta til orde for å kutte eksporten for å verne norske forbrukere og industri mot effekten av høyere priser i utlandet.

Men høyere strømpriser er ikke ensidig negativt. Det er ingen tvil om at fordelingseffekten er uheldig. Husholdninger med lave og vanlige inntekter kan slite med å betale regningene sine, og det kan gi økte kostnader for industri og bedrifter.

På den andre siden gjør høyere kraftpriser at det blir mer lønnsomt å bygge ut fornybar energi, og det gjør den norske vannkraften mer verdifull.

Vi trenger mer fornybar energi dersom vi skal løse klimakrisen. De høye strømprisene vi opplever for tiden, er et signal om at det er økende etterspørsel, og at innsatsfaktorene i fossil kraftproduksjon blir dyrere fremover.

Vi kan gjerne forsøke å definere oss bort fra resten av verden. Men det norske kraftmarkedet er både markedsmessig og fysisk integrert gjennom utenlandskabler og et felles nordisk kraftmarked.

Med godt utbygde mellomlandsforbindelser, og et kraftmarked som setter balanse mellom tilbud og etterspørsel, kan vi få et Europa som samarbeider tettere om å skape en utslippsfri energiforsyning, og en lønnsom løsning på klimakrisen.

I mellomtiden bør alle populistiske utspill og lettvinte løsninger fra framtrendene politikere ligge trygt i skuffen. Å bruke sin egen lommebok og tilsynelatende omsorg for andre som eksempel, står ikke til troende. De stikker bare kjepper i hjulene for den bærekraftige omstillingen de selv ønsker. Det fremstår som «Leve Trøndelag, drit i Sør- og Nord-Norge og Europa så lenge prisen gagner oss selv.» Flaut.