Hvor mye drikkevann skal vi sløse bort?
Når hver tredje liter vann fra norske vannverk aldri når fram til forbrukerne, er lekkasjene rett og slett for store.
Det var oppløftende å lese i forrige ukes Kommunal Rapport at noen kommuner skiller seg positivt ut. Lille Træna har prioritert god kvalitet på vannledningene. Hvaler er et annet lysende eksempel blant kommunene som har landets laveste andel lekkasjer. Rælingen ble nylig kåret til årets beste vannkommune, og Asker kommune fikk Bærekraftprisen fra organisasjonen Norsk Vann for kommunens helhetlige arbeid med bærekraft.
Ellers er det vannlekkasjer for milliarder fra kommunale vannledninger. Oppslaget i Kommunal Rapport fortalte at 2 milliarder skattekroner renner ut i sanden. Den bedrøvelige nyheten blir ikke bedre av at det er hele 209 kubikkmeter drikkevann som går til spille. Journalistene Thomas Frigård, Elin Svendsen og Anne Rodvang har vist fram regnestykker som Kommune-Norge må ta på alvor.
Ansvarlige folkevalgte i alle kommuner må nå svare på hvor mye lekkasje vi skal tåle hvert år. En annen sak er hva som kan komme inn i vannledninger der vannet lekker ut – hvis trykket blir for lavt.
Det er på tide at flere kommuner tar grep for å hindre de enorme lekkasjene. Det er på tide å skifte gamle rør. Og kanskje kan flere være tjent med en fulltids lekkasjejeger, slik Hurum, Røyken og Lier i samarbeid har hatt god erfaring med. Det er flere mulige lokale løsninger for forbedring.
Når Røyken og Hurum kommune slår seg sammen med Asker, har de uansett med seg et ledningsnett som har gitt argumenter til motstanderne av sammenslåingen. Det blir interessant å se om lokalpolitikerne vedtar at den nye kommunen skal ha én gebyrsone.
Vi er heldige som kan drikke rett fra springen, og har mengder vann å ta av. Men obs! På starten av 2000-tallet skal lekkasjene fra ledningene til Vestre Viken interkommunale vei, vann og avløpsselskap ha vært så betydelige at vannkilden Glitre kunne blitt tømt i løpet av noen år.
I dette perspektivet er det spesielt inspirerende å høre om kommuner som velger å ta vare på vannet og ledningsnettet sitt. Innbyggerne vil selvsagt merke det, men én av tre er villig til å betale mer for vannet, viser en undersøkelse fra Norges største fagorganisasjon for ingeniører (NITO). Denne betalingsviljen er det verdt å legge vekt på i prioriteringen mellom flere viktige saker.