Det er avgjørende å ha kontroll med dem som leverer varer og tjenester til kommunene, mener Kommunal Rapport, og minner om at ansvaret til syvende og sist ligger hos de folkevalgte. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix
Det er avgjørende å ha kontroll med dem som leverer varer og tjenester til kommunene, mener Kommunal Rapport, og minner om at ansvaret til syvende og sist ligger hos de folkevalgte. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Har dere kontroll med leverandørene?

Lokalpolitikerne må stå til rette for hvilke leverandører deres kommune velger. Velgerne er selvsagt opptatt av hvem som leverer og til hvilken pris – og Kommunal Rapport vil følge med på vegne av innbyggerne.

Det dreier seg om store pengesummer – innhentet fra skattebetalerne.

Kommunal Rapport har i flere år samlet leverandørene til Kommune-Norge i en database, basert på opplysninger kommunene selv har gitt. I sammenstillingen framgår det hva de identifiserte leverandørene leverer til hvem og til hvilke beløp. Slik lar det seg gjøre å følge pengestrømmene fra kommuner og fylkeskommuner.

Fra den helt ferske utgaven av Leverandørdatabasen, listet Kommunal Rapport i siste ukeavisa i august de 50 største leverandørene av varer og tjenester til Kommune-Norge. Dette er interessant lesning, særlig når vi kan sammenligne de faktaene som akkurat er tatt inn fra i fjor med de foregående årene.

Alle omstendigheter rundt innkjøp til kommuner og fylkeskommuner må tåle søkelys.

Det er nettopp med tanke på kritisk journalistikk, at Kommunal Rapport hvert år ber om innsyn i alle kommuners leverandørdata – og ser nærmere på disse i forskjellige konstellasjoner.

Dette har resultert både i oppslag om diskutabel pengebruk og i oppslag om klare feil. For eksempel vakte det oppsikt at et firma i 3,5 år fakturerte en kommune for helsetjenester levert til en avdød person. At det er mulig, er selvsagt alvorlig.

Leverandørdatabasen fra Kommunal Rapport dekker drøyt 97 prosent av kommuneøkonomien. Den favner over 100.000 leverandører og omfatter utbetalinger på over 150 milliarder kroner. Det dreier seg om store pengesummer – innhentet fra skattebetalerne. Alle fylkeskommunene og til sammen 411 kommuner har levert data for 2018.

Mange leverandører er små, mens de største er temmelig store. Kommunalbanken ligger på topp for tredje året på rad nå.

Som Kommunal Rapport skrev i slutten av august, er kommunesektorens IT-kostnader betydelige. Det kan være naturlig og på sin plass i en tid der digitalisering er avgjørende. Samtidig er det interessant å merke seg at denne utviklingen gjenspeiler seg i omsetningen til Atea Norge, som har 60 prosent av inntektene fra offentlig sektor og 2 milliarder kroner fra kommunene, av selskapets samlede omsetning på 8,7 milliarder kroner.

Det er avgjørende å ha kontroll med leverandørene. Dette ansvaret ligger til syvende og sist hos de folkevalgte.