Prosjektleder Tron Bamrud har et budsjett for sammenslåingen av Hedmark og Oppland som er tre ganger så stort som statsstøtten. Foto: Magnus K. Bjørke

Naturlig at staten betaler mer

Leder. Statens støtte til kommune- og fylkessammenslåingene må være så stor at den i all hovedsak dekker de nødvendige kostnadene.
6.6 2019 08:21
Når engangs-tilskuddet viser seg å være for lite, bør staten justere opp beløpet.

De fleste prosjektlederne i kommune- og regionreformen sier i en undersøkelse Kommunal Rapport gjorde i mai, at kostnadene til sammenslåing er høyere enn statsstøtten. Knapt to av ti prosjektledere mener at den statlige støtten til sammenslåing vil være nok til å dekke utgiftene.

Prosjektleder Tron Bamrud i Innlandet fortalte til Kommunal Rapport forrige uke at budsjettet han forholder seg til, er det tredobbelte av statsstøtten. Tilpasning av lokaler og IKT-investeringer er betydelige løft, som det er opplagt å ta i en slik prosess. Da er det forståelig at arbeidet med budsjett for neste år kan være enda mer krevende enn det pleier å være.

Naturligvis har det vært vanskelig å forutse reformkostnadene nøyaktig. Det vil også variere hvor mye kommunene bruker. På plussiden forventer de fleste at en slik omstilling, som en sammenslåing er, vil gi effektiviseringsgevinster på sikt. Investeringer som gjøres i IKT i forbindelse med sammenslåingen vil for eksempel kunne bidra til det.   

Dette gjør det vanskelig å fastslå nøyaktig hva prosessen koster. De økonomiske virkemidlene i reformen har vært kjent fra begynnelsen av, og kommunene har kunnet tilpasse seg dem. Inndelingsloven som regulerer sammenslåinger sier om finansiering at staten skal gi «delvis kompensasjon for eingongskostnader som er direkte knytte til desse prosessane».

Når engangstilskuddet som ble fastsatt tidlig i reformprosessen, viser seg å være for lite i de aller fleste sammenslåinger, bør staten justere opp beløpet slik at staten dekker størstedelen av de reelle kostnadene for prosessene.

For konkrete oppgaver som overføres fra staten til kommuner og fylkeskommuner, er prinsippet klart – de skal fullfinansieres. Fylkene opplever usikkerhet om hvordan overføringen av det operative ansvaret for fylkesveiene fra Statens vegvesen skal finansieres. Kommunal Rapport skrev forrige uke at KS og fylkene mener regjeringen legger opp til å underfinansiere overføringen. Her er det rimelig med rammer lik det Statens vegvesen har brukt på å løse oppgavene.

Når kostnadene både for sammenslåingsprosesser og oppgaver etter hvert framstår klarere, er det tid for at staten lytter og KS er tydelig på summer som faktisk må ligge til grunn for statsbudsjettet til høsten.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.