Et vellykket register
Det er svært gledelig at Kommunaldepartementets svarteliste nærmest blir tømt de neste månedene, slik Kommunal Rapports gjennomgang av ureviderte regnskaper fra kommunene i Robek indikerer.
Å havne i Robek har vært en hjelp for kommuner som ikke i tide klarte å gjøre egne politiske prioriteringer, og en liten gapestokk.
Aldri før har det vært så få kommuner i registeret, og færre blir det. Over halvparten av de 28 som er inne nå, vil bli utmeldt når regnskapene er ferdig behandlet, om det ikke skjer noe spesielt i revisjonen. Neste år kan vi forvente at enda flere får friskmeldt økonomien.
Da Erna Solberg var kommunalminister for drøyt ti år siden, var situasjonen annerledes. Den gang var hver fjerde kommune eller fylkeskommune i Robek.
Én ting er at kommuneøkonomien generelt er bedre nå enn under Bondevik-regjeringen – blant annet fordi avkastningen fra oljefondet i langt større grad enn før brukes direkte i statsbudsjettet og holder utgiftene oppe, inkludert i kommunesektoren.
Det som likevel nok spiller størst rolle for nedgangen i antall Robek-kommuner, er at Finansdepartementet i tre år på rad har undervurdert veksten i skatteinntektene. Dermed har budsjettene blitt lagt etter et lavt inntektsanslag, noe som både har begrenset aktiviteten og sikret store driftsoverskudd når skattene på slutten av året har vist seg å bli større enn antatt.
Over 15 år etter at Robek ble innført, kan vi konkludere med at registeret er en suksess. Vi skal huske at hele ideen var å erstatte en ineffektiv statlig kontroll med alle kommuners budsjetter, med en kontroll av de kommunene som faktisk ikke så ut til å klare seg uten hjelp. Flertallet av kommunene som uansett klarer seg fint på egen hånd, slapp samtidig å vente i noen tilfeller i månedsvis på å få budsjettet kontrollert.
Å havne i Robek har etter hvert både vært en hjelp for kommuner som ikke i tide klarte å gjøre egne politiske prioriteringer, og en liten gapestokk. Det har vært negativt for omdømmet å være i Robek. En slik funksjon har også vært positiv for den lokale diskusjonen og lokaldemokratiet. Økt oppmerksomhet om kommunal styring kan bare være til det beste for både kommunen og innbyggerne – også når det vanker kritikk.
Kritikere mener gode resultater kommer samtidig med varsler om mangler i eldreomsorg og andre tjenester. Utvilsomt er det mange gode formål som ikke får nok penger. Slik vil det alltid være.
Det er også riktig at det er store oppgaver som må løses – ikke minst innen klimatilpasning. Likevel: Det må være et gode for kommunene at så få som mulig er underlagt statlig kontroll.
Spørsmålet er om vi må regne med at kommuneøkonomien blir dårligere i årene framover. En rekke endringer i lovverk er på vei, som blant annet endrer inntektsgrunnlaget i mange kommuner. Konsekvensene av disse ser vi ikke foreløpig.