Bare unntaksvis bør man fravike normal tre måneders høringsperiode. Spørsmålet om oppgaver til de nye fylkene er en slik sak, mener Kommunal Rapport.
Bare unntaksvis bør man fravike normal tre måneders høringsperiode. Spørsmålet om oppgaver til de nye fylkene er en slik sak, mener Kommunal Rapport.
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

En beklagelig utsettelse

Stikk i strid med et samstemt råd fra fylkesordførerne og KS, forlenget regjeringen sist uke høringsfristen om nye oppgaver til fylkene.

Om regjeringen bør kritiseres for noe, er det ikke den korte høringsfristen.

Den korte fristen på seks uker var avklart med KS, og hensikten var endelig å få på plass nye oppgaver til fylkene som nå er i gang med sine sammenslåingsprosesser. Etter protester fra blant andre opposisjonen på Stortinget, ga regjeringen etter og sendte ekspertutvalgets rapport på høring med 12 ukers frist.

Normalt er det viktig at ulike interessenter har så god tid i en høring, at saken kan bli belyst best mulig. Det er viktig for et velfungerende demokrati. Bare helt unntaksvis bør man fravike normal tre måneders høringsperiode.

Spørsmålet om oppgaver til de nye fylkene er en slik sak. Om regjeringen bør kritiseres for noe, er det ikke den korte høringsfristen nå, men at den ikke har klart å få flere oppgaver til fylkene på plass mye tidligere i regionreformen. Spørsmålet har vært drøftet i to tidligere runder. Så godt som alle oppgavene ekspertutvalget foreslår er kjent fra før. Vi vil mene at hensynet til gode prosesser i fylkene, teller mer enn noen ekstra ukers høringsfrist som i liten grad vil bringe nye elementer.

Kritikerne av høringsfristen peker på at andre interessenter enn kommunesektoren vil ønske å si sin mening. Men dette er altså ikke første mulighet til å komme med innspill. Arbeidet har allerede trukket i langdrag. Som vi skriver i Kommunal Rapports papiravis denne uka, skal kulturoppgavene først behandles med kulturmeldingen sommeren 2019 – noe som blir svært sent.

Når høringsfristen forlenges, blir tiden fram til sammenslåingen 1. januar 2020 enda knappere. For motstanderne av å overføre oppgaver til fylkene kan tidsaspektet i seg selv bli et argument.

Statsrådens poeng med kort høring var å kunne omtale nye oppgaver i kommuneproposisjonen i mai og å komme med konkrete forslag så tidlig som mulig til høsten. Forlenget høringsfrist vil gjøre det vanskeligere å holde en slik tidsplan.

Men for å rette opp noe av skaden regjeringen nå påfører prosessen ved å føye seg for kritikerne, bør kommunalministeren gjøre alt hun kan for å holde tidsplanen. En klar intensjon fra regjeringen i kommuneproposisjonen om å flytte omfattende oppgaver til fylkene, vil være et positivt signal inn i krevende sammenslåingsprosesser i mange fylker.