Barnehagelærerne trekkes fram som bærebjelkene i barnehagen, men utnyttes disse i dag godt nok? skriver Mia Fjelldal Simonsen.

Barnehagelærerne trekkes fram som bærebjelkene i barnehagen, men utnyttes disse i dag godt nok? skriver Mia Fjelldal Simonsen.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

La barnehagelærere være barnehagelærere!

Vi har allerede for få barnehagelærere i Norge. Dette er et faktum som ikke vil endre seg vesentlig fremover. Så hvorfor bruker kommunene dem da til å smøre brødskiver?

Det norske folk er lidenskapelig opptatt av at barn skal få være barn. Et gjennomsnittlig barn vil begynne i barnehagen når det er mellom 1 og 1,5 år gammelt, og tilbringe store deler av de neste årene i pedagogiske omgivelser. Ett av de aller viktigste elementene i barnets barnehagehverdag, er barnehagelærerne.

Barnehagene bør differensiere arbeidsoppgavene mer enn de gjør i dag.

Nasjonalt mangler vi imidlertid litt over 2.000 barnehagelærere for å kunne oppfylle kravene til bemanning i barnehagene, og de siste månedene har det vært flere saker om at barnehagelærerstudentene blir færre og færre.

Bemanningskrisen gjelder heller ikke utelukkende barnehagelærere. Det store bildet er at rekrutteringen til de fleste velferdsyrker vil bli utfordrende fremover, slik styreleder Gunn Marit Helgesen i KS nylig uttalte seg om.

Gjennom et prosjekt Oxford Research har gjennomført på oppdrag for Oslo kommune ved delprogram for oppvekst og utdanning, er det undersøkt utfordringer knyttet til rekrutteringsprosessen i barnehager i områdesatsingens bydeler.

Gjennom prosjektet forteller barnehagelærere at de ønsker å fokusere på pedagogikken og didaktikken sammen med barna, men at dette utfordres av en jobbhverdag hvor tiden ikke strekker til. Det fortelles om en grunnbemanning som er så sårbar for fravær at å mangle bare én kollega fører til at de tvinges til å velge mellom situasjoner som oppstår blant barna.

Vikarer blir trukket fram som tidvis mer utfordrende enn nyttig, da verken barn eller nye vikarer føler seg trygge på hverandre, og hvor enkelte vikarer fort kan oppleves som et ekstra barn.

Barnehagelærerne trekkes fram som bærebjelkene i barnehagen, men utnyttes disse i dag godt nok?

Et barn vil spise i gjennomsnitt 3.000 måltider i løpet av tiden det er i barnehagen, og mange av disse måltidene er det de ansatte selv som lager. Med allerede knappe ressurser, og minkende tilgang på barnehagelærere, er det nødvendig å tenke alternativt.

Istedenfor å tenke på alle ressursene i barnehagen under ett, bør barnehagene se på sammensetningen av personene som utgjør den fulle bemanningen i barnehagen, og differensiere arbeidsoppgavene mer enn de gjør i dag.

Vennesla er én av flere kommuner som har ansatt egen kokk i barnehagen.

En annen løsning er å øke grunnbemanningen med barne- og ungdomsarbeidere. Barne- og ungdomsarbeidere vil kunne bistå med oppgaver som vil frikjøpe tid hos barnehagelærerne til å kunne praktisere sitt faglige felt sammen med barna.

For å kunne la barn få være barn, er det en viktig forutsetning å la barnehagelærere få være barnehagelærere.