Fritt etter «Gabrielle d'Estrées og en av hennes søstre». Illustrasjon: Sven Tveit
Fritt etter «Gabrielle d'Estrées og en av hennes søstre». Illustrasjon: Sven TveitSvenn Tveit
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Metoo-klagere får lavterskeltilbud

Etter nyttår skal Likestillingsnemnda behandle klager om seksuell trakassering. Det bør arbeidsgiverne være forberedt på.

Hvis seksuell trakassering konstateres, kan arbeidsgiver ilegges oppreisning og erstatning.

Det er snart to år siden metoo-bølgen skylte over den vestlige verden og etterlot seg en økt grad av bevissthet om teamet seksuell trakassering. I kjølvannet av den har det også skjedd endringer i lovgivningen. Tidligere måtte en person som hevdet seg seksuelt trakassert, ta ut søksmål for de ordinære domstolene for å få saken prøvd.

Nå etableres det fra 1. januar 2020 et lavterskeltilbud hvor Likestillingsnemnda kan prøve om det foreligger seksuell trakassering. Både den enkelte ansatte/leder og arbeidsgiver som sådan kan klages inn for nemnda og ilegges erstatning.

Seksuell trakassering er definert i likestillings- og diskrimineringsloven § 13, og nemnda skal vurdere om denne bestemmelsens fire vilkår er oppfylt: Det må foreligge «seksuell oppmerksomhet», denne oppmerksomheten må være «uønsket» og oppmerksomheten må ha som «formål eller virkning» å være «krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom».

Noen av sakene for nemnda vil ikke være vanskelige. Arbeidstakeren som etter en hel kvelds tydelige avvisninger, sniker seg inn på den kvinnelige kollegaens hotellrom og legger seg i sengen hennes, har seksuelt trakassert henne.

Mannen som foran en skoleklasse med femte- og sjetteklassinger på omvisning på arbeidsplassen spør: «Vil dere vite hva som er det beste med å jobbe her? DISSE!» – og trekker opp genseren på en kvinnelig kollega for å vise barna brystene hennes, har seksuelt trakassert kvinnen. (Fullstendig virkelighetsfjerne eksempler? Les dette.)

Men svært mange av sakene for nemnda vil være vesentlig mer sammensatte. Ta for eksempel følgende oppdiktede scenario: Den nyskilte rådmannen Tormod har lenge hatt et godt øye til en av kommunaldirektørene, Hilde.

Hilde er riktignok en god del år yngre enn Tormod, men Tormod er likevel sikker på at Hilde gjengjelder følelsene hans, og han har håp om at de kan bli noe mer enn kolleger. De prater lett og uanstrengt sammen i lunsjen, og har en gjensidig flørtende sjargong.

Hun trakk seg heller ikke unna den gangen han strøk henne lett over ryggen på julebordet. Tormods sjokk er derfor stort når han plutselig står med et brev fra Likestillingsnemnda i hånden, vedlagt klagen fra Hilde hvor hun anklager ham for seksuell trakassering og krever oppreisning og erstatning både av ham som privatperson og av kommunen som arbeidsgiver.

Hilde beskriver i klagen det hun opplever som en systematisk seksuell trakassering fra sin nærmeste leder, med stadige bemerkninger om kroppen hennes som kulminerte med at Tormod klådde på henne på julebordet.

Vanligvis skjer saksbehandlingen for Likestillingsnemnda skriftlig. I saker om seksuell trakassering er imidlertid bevissituasjonen ofte vanskelig, og ren skriftlig behandling er lite egnet.

I saken med Tormod og Hilde er det for eksempel relevant å få avklart hva som egentlig skjedde på julebordet – strøk Tormod Hilde kjærlig og forsiktig over ryggen, eller var berøringen av en annen og mer direkte karakter?

For å gi partene mulighet til å belyse dette, har partene anledning til å kreve muntlige forhandlinger for nemnda, og til å føre vitner som kan forklare seg om hva som egentlig skjedde. Med muntlige forhandlinger blir det også enklere for nemnda å vurdere troverdigheten til både parter og vitner.

Som nevnt kan også arbeidsgiver klages inn for nemnda, og hvis seksuell trakassering konstateres, kan arbeidsgiver ilegges oppreisning og erstatning. Forutsetningen for dette er at trakasseringen er begått av noen som rettslig sett kan identifiseres med arbeidsgiver.

Rådmannen Tormod faller klart i denne kategorien. Men arbeidsgivere bør likevel gjøre grundige vurderinger før de går aktivt inn i saken for nemnda. Hvis kommunen for eksempel tar Tormods side i saken uten selv å ha undersøkt påstandene om trakassering tilstrekkelig, kan dette i seg selv være trakasserende atferd overfor Hilde.

Det gjenstår å se om dette nye lavterskeltilbudet medfører et skred av saker om seksuell trakassering for Likestillingsnemnda. Arbeidsgivere bør imidlertid være forberedt, slik at man har et bevisst forhold til hvordan man skal håndtere saken og samtidig ivareta både varsler og omvarslede den dagen klagen dumper ned i postkassa.