Vi har ingen barn å miste

Selv om antallet trafikkulykker generelt går noe ned, ligger vi langt unna målene for reduksjon i antall drepte og hardt skadde i trafikken. Særlig i storbyene er det liten satsing fra regjeringen, og spesielt hardt går det ut over fotgjengere og syklister.

Ifølge Trygg Trafikk økte antall drepte og hardt skadde syklister i storbyområdene med hele 66 prosent, om man sammenligner perioden 2004–2007 mot 2014–2017. De mener dessuten det er en stor underrapportering av alvorlige ulykker.

Nullvekstmålet om at all trafikkvekst i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange er selvsagt bra, men krever større oppmerksomhet på trafikksikkerhet fordi myke trafikanter har langt høyere ulykkesrisiko enn bilførere.

Fart dreper også i bytrafikk. Tall fra Trygg Trafikk viser dessuten at nullvekstmålet i de ni største byområdene faktisk kan resultere i 450–500 flere drepte og hardt skadde syklister og fotgjengere i 2030 enn 2016, dersom det ikke iverksettes ulykkesreduserende tiltak. For Oslo alene er tallet opp mot 350.

Hva er regjeringens svar? Jo, de bygger mer motorvei inn til byene, øker fartsgrensene og vil fjerne tiltak som fotobokser, som reduserer antallet drepte og skadde i trafikken.

I 2013 krevde en folkeaksjon bestående av miljøorganisasjoner, trafikantforeninger og byplanleggere i 13 land at 30 km/t måtte bli standard fartsgrense i alle byer og tettsteder i Europa. De argumenterte med at lavere hastighet vil gi tryggere byer, mindre forurensning, bedre flyt i trafikken og flere syklister. Argumentene står seg fortsatt.

Av hensyn til folkehelsa anbefalte Helsedirektoratet nylig maks 30 km/t som standard i alle norske byer og tettsteder. Å få ned farten har vist seg være ett av de viktigste tiltakene for å få flere til å sykle og gå.

Et norsk studie har tidligere vist at antallet trafikkdrepte vil gå ned med 37 prosent hvis gjennomsnittshastigheten går ned med bare 10 prosent.

Barna er spesielt utsatt. De registrerer ikke like lett kjøretøyer i høy fart. I 2015 ble 51 barn i Oslo skadet på vei til eller fra barnehage eller skole som følge av ulykke med kjøretøy i bevegelse (inkludert sykkel), ifølge en rapport fra Helsedirektoratet. 37 av disse ble skadet på egen sykkel, og fire ble påkjørt av bil. Ni var fotgjengere.

I dag er mange foreldre redde for å la barna sine sykle eller gå til skole og fritidsaktiviteter. Andelen barn og unge som sykler, er nesten halvert siden 90-tallet.

Slik kan vi ikke ha det. Unge som vokser opp i byen i dag, skal ikke trenge å føle seg presset til å ta førerkortet for å komme seg rundt. Framtidens byer har mindre plass til biler. Da trenger vi at flere sykler, går og reiser kollektivt.

Å legge bedre til rette for fotgjengere er derfor en av Oslo-byrådets viktigste satsinger. I mange tiår har byutviklingen i Oslo skjedd på bilens premisser. Denne utviklingen har byrådet jobbet med å snu. Vi vil heller prioritere det store flertallet av fotgjengere, syklister og kollektivreisende.

Byrådet har allerede etablert 420 nye fartshumper, utvidet fortau og etablert mange nye, opphøyde gangfelt. Vi er også godt i gang med å etablere bilfrie «hjertesoner» rundt skolene for å sikre tryggere skolevei for barna, slik at flere kan gå og sykle til og fra skolen.

Vi fjerner også parkering ved fotgjengeroverganger for å sikre bedre sikt.

På hundrevis av strekninger har vi allerede redusert farten. Nå vil vi gjøre 30 km/t til standard. En generell innføring av 30-soner er foreslått i Oslo-byrådets nye gåstrategi, som skal legges fram før sommeren.

Det betyr selvsagt ikke at hver eneste vei skal ha 30 km/t, men at eventuelle avvik fra dette må skiltes særskilt og begrunnes, for eksempel på viktige hovedveier eller der byrådet ikke har myndighet til å bestemme fartsgrenser.

Skoleveien er et viktig bidrag til økt fysisk aktivitet, og dessuten en fin start på dagen for både barn og foreldre. I Nasjonal transportplan er det satt som mål at 80 prosent av alle barn og unge skal sykle eller gå til skolen.

Dette er også viktig for at barn og unge skal få nok fysisk aktivitet i løpet av en dag, og for å etablere gode reisevaner tidlig. Det kan spare samfunnet for store summer i et voksende helsebudsjettet.

Alle er tilsynelatende opptatt av trafikksikkerhet, men ingen tar problemet ved roten. De Grønne vil heller prioritere barna foran bilene. Lavere fart på bilen gjør veien tryggere for både barn og voksne som går eller sykler – og for dem som kjører. Når vi kjører saktere, har vi bedre tid til å reagere hvis noe skjer, bremselengden er kortere og kraften ved et sammenstøt mye mindre.

Nesten alle veier i en storby kan være en skolevei. Barnas sikkerhet er de voksnes ansvar. Det viktigste vi kan gjøre for å redusere risiko, er å kjøre mindre. Og de som likevel kjører, må kjøre sakte og være forsiktig. Trafikksikkerhet er viktigere enn at bilister kommer fortest mulig fram. Vi har ingen barn å miste.