Illustrasjon: Sven Tveit
Illustrasjon: Sven Tveit
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

God eldreomsorg, er det mulig?

Det ropes om flere hender i sykehjemmene våre, men hender er ikke mye verdt hvis ikke hodet og hjertet følger med.

Det er undervurdert hvor mye god ‘medisin’ det er i trygghet, forutsigbarhet og omsorg.

God eldreomsorg handler først og fremst om fagkunnskap og riktige holdninger. Vi må ha mennesket i fokus. Hver pasient er unik med sitt lange, levde liv og sin historie – erfaringer med tap og sorg, gleder og begeistring.

Selv om vi blir gamle, skrøpelige og pådrar oss sykdommer, plager og demens, så forblir vi en egen person. Vi er mennesker som interagerer med folk og påvirkes av verdiene i miljøet rundt oss.

Vi må se mennesket bak funksjonstapet og diagnosene. Vi må møte pasientene der de er, være nysgjerrige, observante, empatiske, tålmodige og kreative.

I Kirkens Bymisjon er vi opptatt av hva den enkelte ansatte er spesielt flink til, om noen har interesser eller hobbyer som kan benyttes til glede for pasientene i jobben vår. Ansatte baker, strikker, løser kryssord, sykler tur med og spiller instrumenter sammen med pasientene. Dette øker trivselen både hos pasientene og personalet.

At personalet trives på jobb, er nødvendig for at pasientene skal få den beste pleien. Alle ansatte trenger å oppleve at arbeidet vi gjør er meningsfullt. Vi trenger faglige utfordringer og stimulans, gode rutiner, hjelp til prioriteringer, støtte og råd hos medarbeidere når arbeidsoppgavene hoper seg opp og vi føler at vi ikke strekker til. For i sykehjemmet er det alltid noe vi kan gjøre bedre, noen vi kan aktivere mer, sitte hos lenger, trøste oftere.

Det finnes så mange dyktige og dedikerte pleiere, terapeuter og ledere på Bekkelagshjemmet, drevet av Kirkens Bymisjon, der jeg jobber som overlege. Fagfolk som gir alt de har, som er glade i pasientene sine og som vil folk vel.

Vi jobber tett sammen i tverrfaglig team, der alles roller er like viktige. Vi diskuterer utfordringer og drøfter etiske problemstillinger, for å finne fram til de beste løsningene, alltid med pasienten i fokus.

En stor del av min jobb som sykehjemslege er å finne ut av hvilke medisiner pasientene har nytte og glede av nå. Det er høy terskel for å få sykehjemsplass i Norge. Pasientene som flytter inn, er svært gamle og skrøpelige. De fleste har svekkete sanser, mange diagnoser og demens. De har ofte vært flere runder i helsevesenet og møtt mange leger før de kommer til oss.

Pasientene har med seg lange medisinlister fulle av medisiner mot angst, depresjon, uro og søvnløshet – noe som kan tyde på at de ikke har hatt det så godt den siste tiden.

Bare det endelig å få en fast sykehjemsplass, har ofte god effekt på pasientens plager. Det er undervurdert hvor mye god «medisin» det er i trygghet, forutsigbarhet og omsorg. Dette hjelper ikke bare mot angst, depresjon og søvnløshet, men har også effekt på kroniske sykdommer som hjertesvikt, lungesykdom, epilepsi, diabetes og smerter.

Denne aktive undersøkelsen av hva pasientene faktisk feiler og hvilke medisiner de har glede av, har gjort at pasientene ved Bekkelagshjemmet bruker mindre en halvparten så mange medisiner som pasientene i andre sykehjem.

Denne betydelige reduksjonen i medisinbruken frigjør tid og fokus til andre og viktigere oppgaver. Det er klart at når pasientene slipper å starte frokosten med åtte piller, kan personalet bruke tiden sin til å være til stede under måltidet sammen med pasientene.

Personsentrert omsorg og pasientsentrert metode er den grunnleggende behandlingsfilosofien vi benytter ved Bekkelagshjemmet. Det er ingen sykdom å bli gammel, så vi har stor oppmerksomhet på pasientens ressurser og nært pårørendesamarbeid.

Diagnoser blir ofte overflødige og misvisende når det tverrfaglige teamet skal finne fram til den beste behandlingen. Jo mer vi fokuserer vekk fra piller, jo mer våkne og aktive blir pasientene og jo mer kreative blir personalet til å finne andre løsninger på pasientenes plager.

Det kan også se ut som om det å få bruke seg selv i nærvær med pasientene, gjør at jobben oppleves mer meningsfull. Etter innføring av denne behandlingsfilosofien har sykefraværet sunket fra 15 til 6 prosent, noe som gir en større kontinuitet og tettere oppfølging av pasientene.

Som sykehjemslege har jeg en viktig rolle for behandlingsfilosofien i sykehjemmet. Mine holdninger til hvor viktige medisinene er når det gjelder interessen for å finne alternative løsninger på pasientenes plager, påvirker behandlingen. Det er ikke alle tilstander som behandles best med piller.

Fokus, tid og penger bør flyttes fra medisinene til pasientene når pleie, omsorg og lindring blir det viktigste.

Noe får vi til når det ryktes på Bekkelaget: «Du må ønske deg plass i køen til sykehjemmet i konfirmasjonsgave!»