Arendal har som motto at sentrum skal være bilfritt dette året, og har for lengst stengt av veier, torg og bryggeområder. Foto: Olav Olsen, Aftenposten, NTB scanpix
Arendal har som motto at sentrum skal være bilfritt dette året, og har for lengst stengt av veier, torg og bryggeområder. Foto: Olav Olsen, Aftenposten, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Privatbilen skal ut

I norske storbyområder er målet for lengst fastsatt: Privatbilismen skal ned, mens det attraktive by- og folkelivet skal opp. Men klarer vi å gi slipp på bilen? 

Attraktive og levende byer omtales som en megatrend, og bilen er ikke med i bildet som før.

Dette debatteres heftig i Trondheim denne høsten. Statlige, kommunale og fylkeskommunale aktører har signalisert prioritering av gående, syklende og kollektivreisende, og i 2018 skal prøvetiltak iverksettes i sentrum for å legge til rette for nytt metrobuss-system.

Planleggerne har samtidig startet arbeidet med ny områdereguleringsplan, gatebruksplan i Midtbyen og sentrumsstrategi, der redusert personbiltrafikk står i fokus.

En av Midtbyens primære gjennomfartsårer – Olav Tryggvasons gate – er vedtatt prøvestengt, og bystyret er enige om å innsnevre Bakke bru til ett kjørefelt. Beslutningene er tøffe, tydelige og har politisk flertall. Likevel vekker de harme i befolkningen og næringslivet.

– For store endringer, for tidlig og på bakgrunn av mangelfulle forundersøkelser, lyder overskriftene, og omkvedet virker kjent.

I Oslo har handelsnæringen og andre aktører kommet med ramsalt kritikk av tiltak de mener er dårlig utredet. Mange mener det mangler god programmering for hvorfor folk skal bruke områdene.

I Kristiansand, som vedtok ny gatebruksplan for et levende bysentrum i 2017, ligger det anbefalinger inne om å stenge av hele kjørestrekninger, men i frykt for kjøpesenterflukt, kvier man seg.

I Stavanger er det stort sett MDG som ivrer for bilfritt sentrum. Til tross for titalls millioner i statlig støtte, går kollektivtrafikken visstnok ned, ifølge Rogalands Avis. 

Allerede i 2012 ble nullvekstambisjonen presentert, fastsatt i Nasjonal Transportplan i 2014. Denne innebærer at selv om befolkningstallet i norske byregioner øker, skal transport med personbil ikke øke tilsvarende. All vekst i transport og mobilitet skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, og det skal velges løsninger som bidrar til bedre framkommelighet for annet enn privatbilen.

Blant norske byer som forpliktes, er de som er knyttet opp til regjeringens bymiljø-, byvekst- og byutviklingsavtaler: Oslo, Akershus, Trondheim, Sør-Trøndelag, Bergen med nabokommuner, samt Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg.

Ifølge Nasjonal transportplan 2018–2029 skal det forhandles om avtaler for Kristiansand-regionen, Buskerud-byen, Nedre Glomma-regionen, Grenland og Tromsø.

Ute i Europa er det i dag over 30 byer som satser på bilfritt sentrum. Ifølge en nylig artikkel i The Guardian, er det færre ungdom som tar lappen og kjøper egen bil. Attraktive og levende byer omtales som en megatrend, og bilen er ikke med i bildet som før, varsler selv bilprodusentene.

Britene stenger Oxford Street. I spanske byer anlegges såkalte superblocks; store boligkvartaler der kun varetransport og av- og pålessing er tillatt.

En butikkeier jeg intervjuet for litt siden, med forretningslokale i et av disse områdene i Barcelona, opplyste at hun aldri har beregnet kundegrunnlag på bakgrunn av handlende med bil. Hun kalte bilbruk i sentrum for en luksus de færreste kunne unne seg i dagens storbyer.

Dette gir litt å tygge på. Trass i globale trender, bypakker på millioner og milliarder, styringsmål og internasjonale erfaringer om handel som holder seg stabil, trass i at biler ikke får kjøre i sentrumsgater, er vi nordmenn seig materie. Tanken på å parkere bilen skaper frykt, og i de fåtallige norske byene der politikerne faktisk tør å ta skikkelige grep, blir det protester og utmattende debatt. 

I presentasjoner fra Kommunal- og regionaldepartementet pekes det på at utfordringene når det gjelder grønn transport er store, og at de må løses «gjennom samarbeid mellom stat, regionalt nivå og kommuner, og gjennom samordning av sektorpolitikk».

Men mon tro om det mangler et ledd. Gjøres det nok med tanke på holdningsendring?

Ved innføring av superkvartaler i Barcelona har medvirkning vært den avgjørende suksessfaktoren. Innbyggerne har fått si sitt, være med å planlegge, anbefale, gi tilbakemeldinger og formidle erfaringer og kritikk fra dag én.

Dette har man også satset behørig på i den byen i Norge med størst ambisjonsnivå når det gjelder bilfritt sentrum, nemlig Arendal. Sørlandsbyen har motto om å bli landets første bilfrie by i 2017, og har for lengst stengt av veier, torg og bryggeområder – parallelt med bevisstgjøring om bruk av parkeringshus, økt innsats for levende førsteetasjer, satsing på festivaler og markedsaktiviteter ute, i tillegg til innbyggerdeltakelse underveis i prosessen.

Hvis man i enda større grad begynner der, før man stenger veiene, er det kanskje håp?