«Jeg har ikke gjort noe galt!»

«Jeg har ikke gjort noe galt! Det er i hvert fall ikke min skyld. Og ikke har det skjedd noen skade heller. Så hvorfor i all verden blir jeg etterforsket av politiet?»

Dette er vanlig reaksjon hos personer som blir mistenkt for hvitsnippkriminalitet; økonomisk kriminalitet i kraft av stilling og tillit.

Ordfører Trude Drevland i Bergen ble i 2015 siktet for økonomisk kriminalitet sammen med havnesjef Inge Tangerås og skipsreder Torstein Hagen. Ordfører Arvid Grundekjøn i Kristiansand uttalte da at han også ville latt seg bestikke, fordi «man må kunne være med på festligheter, det er ikke mye å mase om».

Da kommunestyrerepresentant Jan Sverre Stray to år tidligere ble pågrepet og kastet på glattcelle etter politiavhøret, uttalte ordfører Drevland at «jeg synes saken er trist og sjokkerende».

Rådmann Svenn Ole Wik i Ballangen ble i 2012 sagt opp etter påstander om korrupsjon og manipulering av kommunens regnskap.

Rådmann Sigmund Johnsen i Rana gikk ut i permisjon i 2011 etter beskyldninger om korrupsjon. Kontrollutvalget konkluderte med at Johnsen hadde brutt kommunens etiske regelverk, fordi han hadde kjøpt en leilighet til under takst av forretningsmannen Cafer Karan og gratis benyttet seg av en ferieleilighet i Tyrkia som tilhørte Karan. Også teknisk sjef Bjørn Bech-Hanssen gikk ut i permisjon.

Siden 2009 har jeg registrert hvitsnippdømte omtalt i mediene. Noen av de dømte hadde betrodde stillinger i kommuner. Her er noen eksempler.

Per Arne Ramstad var fagansvarlig i eiendomsforvaltningen i Bærum kommune. Han ble dømt til fengsel i fem år og seks måneder for å ha mottatt bestikkelser fra fem eksterne leverandører, som også ble dømt til fengsel.

Mohammad Gouravan var byggesaksbehandler i Oslo kommune. Han ble dømt til fengsel i ett år for å ha mottatt bestikkelser fra to eksterne søkere, som også ble dømt til fengsel.

Den tidligere lederen for rus- og psykiatritjenesten i Tromsø, Torbjørn Lahti, ble dømt til fengsel i seks måneder for korrupsjon, økonomisk utroskap og brudd på likningsloven.

Eiendomssjef Frank Murud i Undervisningsbygg i Oslo ble dømt til fengsel i sju år for korrupsjon og økonomisk utroskap, sammen med 12 kriminelle forretningsforbindelser.

Kontrollutvalget har et særskilt ansvar for å undersøke mistanker om økonomisk kriminalitet. For eksempel ble ordfører Roy Waage i Skjervøy gjenstand for kontrollutvalgets oppmerksomhet i 2015.

Ikke alle liker å komme i kontrollutvalgets søkelys. Varaordfører Siv Mossleth i Saltdal betegnet det som mobbing da lederen i kontrollutvalget, Jan Arild Ellingsen, kommenterte striden mellom ordføreren og rådmannen.

Hvitsnippmistenkte reagerer med sjokk og vantro når de blir gjenstand for kontrollutvalgets oppmerksomhet, gransking eller politietterforsking. De synes det er helt vanvittig at de blir behandlet som potensielle skurker og forbrytere.

Hvitsnippmistenkte er gode på rasjonalisering og nøytralisering av skyldfølelse. I min bekvemmelighetsteori som forklaring på hvitsnippkriminalitet, er nøytraliseringsteknikker et viktig bidrag. Her er noen av de mest vanlige:

1. Jeg er ikke ansvarlig for handlingen.

2. Det har ikke skjedd noen skade ved handlingen.

3. Det er ikke noe offer som følge av handlingen.

4. Det var nødvendig å begå handlingen.

5. Jeg fordømmer dem som kritiserer meg.

6. Jeg begikk handlingen ut fra høyere lojalitet.

7. Handlingen er innenfor min tabbekvote.

8. Overtredelsen er irrelevant på grunn av feil i loven.

9. Handlingen er helt vanlig og derfor normal.

10. Jeg føler meg berettiget til handlingen i kraft av posisjon og stilling.

11. Jeg har avveid ulike hensyn med konklusjon om å begå handlingen.

12. Handlingen må sees som samfunnsengasjement.

13. Jeg er blitt offer for handlingen.

Når hvitsnippdømte rusler rundt på Bastøy og soner sin straff, treffer de likesinnete som heller ikke synes de har gjort noe galt.

Hvitsnippkriminalitet kan forklares med bekvemmelighet. Korrupsjon og andre former for økonomisk kriminalitet er bekvemme måter å nå personlige mål og mål for virksomheten på. Kriminaliteten lar seg lett skjule i en organisatorisk sammenheng der alt annet som foregår, er lovlig. Oppdagelsesrisikoen er mikroskopisk, og konsekvensen ved eventuell avsløring behøver ikke bli dramatisk.

Oppdagelse og konsekvens tror jeg er to stikkord for å bekjempe hvitsnippkriminalitet. Dersom en hvitsnipp tror han blir tatt, lar vedkommende være. Konsekvens dreier seg om at man kan være sikker på at man vil bli siktet, tiltalt, dømt og sendt i fengsel mens familien går i oppløsning og venner forsvinner.

Et kompetent, nysgjerrig, aktivt og resultatorientert kontrollutvalg i kommunen kan bidra til at den subjektive oppdagelsesrisikoen – altså troen på at man blir tatt og straffet – blir mye større enn den er i dag.

Etiske retningslinjer, holdningskampanjer, regelverk, styringsprinsipper og samfunnsansvar fungerer ikke til stort annet enn til å pynte på fasaden.